"Jeg er optimist," sang Jan Teigen i en slager for noen år tilbake.
Er det mange glade optimister rundt deg til daglig? Er du en av dem?
Selv er jeg av natur nok ikke den mest deprimerte og pessimistiske utgaven du kan møte, men jeg må ærlig innrømme at noen ganger siger en tretthet og et mismot innover meg.
Det skjer spesielt når jeg opplever at kirke og kristne blir dømt nord og ned, når det som er hellig latterliggjøres, eller mange synes å vende Gud ryggen og heller søke innhold og mening med livet andre steder. Det vrimler jo av statistikker, og det gjør noe med meg når pilen peker nedover, når det gjelder hvor mange som tror på Gud, eller tilliten til kirken og det den står for.
De fleste av oss ønsker vel å være på et vinnende lag, identifisere oss med noe som andre synes godt om, taler vel om og er glade for. Slik er det vel overalt i samfunnet. Folk samles der hvor det er populært å være, følger trenden, er enig med flertallet, satser der det er størst vinnersjanser, og forlater sammenhenger der pilene peker nedover.
Da er det interessant å legge merke til Jesus i dagens tekst. Han foretar en slags markedsundersøkelse i den folkemengden han har foran seg. Han tar trenden på pulsen. Er dette et sted som er verd å satse på, eller er negativiteten så stor at det ikke er bryet verd?
Og slik står det i dagens tekst: (Tekst: Matt.9.36-38)
"Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. Han sa da til disiplene: Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans."
Resultatet av undersøkelsen var ikke særlig oppløftende. Det var ikke mye å rope hurra for. Det står at Jesus syntes inderlig synd på de han så. De virket forkomne og hjelpeløse, og inntrykket av folkemassen var at de liknet en flokk sauer uten hyrde.
Jesus gjør en markedsundersøkelse til. Han sjekker sitt eget mannskap, hvem han har med på laget, hvor mange de er og hvilke ressurser han har å sette inn. Igjen er resultatet nedslående. Opptellingen viste at de var få.
Her synes konklusjonene å være lett å trekke. Dårlige odds i kundemassen koblet sammen med få ressurser å ta av i arbeidsstokken lyder ikke bra. Dette bærer alle tegn på å være et dårlig satsningsområde og at det hele burde avblåses endog før det settes i gang.
I teksten fortelles det om noe som enhver kristen og enhver menighet bør merke seg til alle tider. I møte med denne virkeligheten sier Jesus to ting. For det første konstaterer han at "Høsten er stor". Deretter oppfordrer han sine venner til å be Gud om sende ut arbeidere for å gjøre innhøstingsarbeid.
Jesus gikk ikke rundt å kvitret som en overfladisk optimist. Men han så muligheter for de han syntes synd på. Han visste at det kunne bli en god og trygg retning på livet for de som lette forvirret rundt. Han hadde kjærlighet til de menneskene han så, selv om de ikke ennå så han. Han hadde håp for dem, selv om de nå vurderte han som håpløs. Han så verdi i livet til hver enkelt, selv om de ikke så verdien i Jesus liv og gjerning ennå.
Når han syntes synd på dem, så var ikke det en hoderistende oppgitthet med fordømmelse og avvisning i blikket. Det var en lengtende kjærlighet etter å få vise dem Guds godhet.
Om vi er mange eller få kaller Jesus oss til å leve ut troens liv der vi er.
Mismot smitter. Det gjør også den sunne optimisme. Denne optimismen er ikke blind for realitetene, men vet at i Guds rike er ikke resultatet avhengig av positive galluper, men om de som tror ser på seg selv og andre med Jesu blikk og handler deretter. Denne optimismen fikk liv når Jesus døde. Pessimismen kan dø av at Jesus stod opp.
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon