Av Helge Helgheim
De gamle fortellingene i bibelen er livdsfundamentet mitt. Det sier sykehusprest Steinar Ervik. Der finner jeg masse håp og livsglede. Det møter meg i ale livets avskygninger, i de glade dagene og i dager som er vanskelige.
I "Det skjedde i de dager" tar han og Helge Gudmundsen utgangspunkt i fortellingen om den blinde tiggeren som satt ved vegen. Folk omkring ham ville ha skule ti stille. Men fordi han ikke brydde seg om det, ropte han på Jesus og fikk sitt syn igjen.
"Herre miskunn deg over meg" Kyrie-ropet er til stede i hver gudstjeneste. Det minner oss om at Gud står der og vil ta imot oss, sier Ekvik. Han er sykehusprest på Radiumhospitlet i Oslo.
På et sykehus skulle man tro at det bare var tvil og usikkerhet. Men det er også latter og munterhet. Men vi kommer ikke unna at mange har det vanskelig på sykehus.
I denne fortellingen får vi høre om en som får sitt syn igjen. Ekvik sier det kan være vanskelig hvis man bare fokuserer på helbredelse. Men livet er slik at vi alle skal dø av en eller annen årsak en gang. Livet er bare slik.
Men vi møter vanskeligheter. Da har vi en Gud som stanser opp. Jesus hører de fortviltes rop. Det trenger vi å gjøre i dag også, - vi trenger å rope til Gud. Dan stanser han og spør hva han skal gjøre for oss.
Men det hjelper ikke mennesker som er i en fortvilt situasjon og roper. Da vil jeg som sykehusprest måtte svare at vi får ikke alltid det svar vi ha i alle situasjoner. Heller ikke Jesus ble bønnhørt da han i Getsemanehagen ville slippe å dø.
Jesus stanser opp. I min hverdag som medmenneske og prest har jeg alltid noe å lære av Jesus. Det er en ufordring til livet vårt uansett hva slags yrke vi har. Når noen roper om hjelp, må vi alle stanse opp og prøve å hjelpe der det trengs.
Jesus viste at han ser oss. Han stanser opp og har god tid. På samme måte skal vi representere Gud, hører ropene og stanser opp.
Noen ganger går vi rundt og oppdager vi behovene. Men ved å gå litt rundt kan vi være en medvandrer. Det trenger ikke nødvendigvis være de store spørsmålene, eller de store krisene. Noen trenger kanskje noen å tro ?sammen med?, be sammen med eller rett og slett være sammen med.
Midt i skuffelser og prøvelser kan vi være trygg på at Jesus stanser opp og kan gjøre noe for meg. Han gir meng uansett en framtid. Jesus har gitt oss invitasjonen ?Øs ut av ditt hjerte, så skal jeg lytte?.
Han øre er ikke for tunghørt til å høre. Men svaret kan bli annerledes enn det vi hadde ventet.
Gud gir oss ikke bare en medgangstro men også en motgangstro. Det er en tro som holder i alle situasjoner. Det å vite at han alltid er nær, er det største.
Jeg har ønsket at Gud skulle gjøre ting annerledes. Jeg må nok gå i graven med ubesvarte spørsmål. Men jeg skal få leve med ham både med det jeg forstår og det jeg ikke forstår.
På noen felter er det annerledes å være sykehusprest enn å være menighetsprest. Det blir nok mer av livets fortvilelse på et sykehus enn i en vanlig menighet, sier Steinar Ervik.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon