Teksten hentet fra Salme 135, 1-3.
Det e torsdag 16.januar og omlag 2-300 menneska e samla i Trefoldighetskirka i Oslo til bønn og lovsangssamling i forbindelse med den felleskristne bønneuka: Bønn for Oslo! I godt og vel to timer har en del av Guds folk i Oslo vært samla denne kvelden for å ære og lovprise Gud ,samt be for Oslo by.
Det går mot slutten av samlinga: Kapellmesteren leder an I lovprisning til Gud, med seg har han mange dyktige musikere som gir sitt beste til Guds Ære. Trompone og trompeta i samklang med fioliner, bratsj, slagverk, bassgitar , flygel og eminente sangere. Det e ei sjelden vakker stund vi oppleve!
Tonan, harmonian og halleluja-sangen løfter seg opp mot det gamle og ærverdige ovalforma take i kirka. Æ ser rundt meg og ser menneska som e hengitt og overgitt til det å lovprise Jesu navn! Noen sitte på huk, andre står med lukkede øya, andre står med løfta hender ? alt i en atmosfære av frihet ,trygghet og glede. Vi søng om himmel`n og Jesus nåde, samtidig e det som om sjølve himmel`n e kommet ned i blant oss!
Æ står der sammen med gode pastorkollegaer fra Oslo, i handa hold æ bibelen min. Og mens æ står der falle øyan mine på teksten i Salme 135, det som e dagens andaktstekst. Der står det:
"Halleluja! Pris Herrens navn, syng lovsang, Herrens tjenere, dere som gjør tjeneste i Herrens tempel, i forgårdene til vår Guds hus! Pris Herren for han er god, lovsyng hans navn, for det er herlig!"
Å æ tenke: Det e jo det som akkurat skjer her! Dette æ oppleve no! Det e jo andakten. Det e jo akkurat det som står i andaktsordet! Lovsyngs hans navn, for det er herlig! Akkurat det skjer jo her og nå! Æ ser rundt mæ i kirka, nesten umerkelig tone sangen og musikken ned .. og det blir helt stille. En vakker og sakral stillhet. Dette har ikke kapellmesteren lagt inn og planlagt.
Akkurat no e Guds Hellige Ånd - den store kapellmester i Trefoldighetskirka! Stillheten e øredøvandes! En godhet og kjærlighet fylle kirka, vi merke det - alle vi som e der og som oppleve det. Det som ei usynlig sky av Herrens herlighet senker seg ned over oss. Godt, fint, trygt ? fyllt med harmoni og fred - Guds fred!
Minuttan går og stillheten vare ved. Noen har bøyd kne i ærefrykt, mange står med ansiktene vend oppover, noen har satt seg forsiktig ned i benken, redd for lage støy.. Æ ser smil og tåra, gledeståra, himmelske tåra.
Å æ tenke; kor vakre ansikta de har! Tida opphører. Vi e i Guds hus og noen hundre menneska , fra forskjellige menighete i Oslo, får denne kvelden oppleve å stå samla, sammensveist - som en enhet, ja, som ?n akkord i Herrens nærvær. Et øyeblikk av himmel og halleluja!
Vil du skrive e-post til Leif Larsen, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon