Teksten er hentet fra Jes. 51, 4-5.
En dag skal rettferdigheten seire
En dag skal vi danse, skal vi feire
at freden er funnet, gleden er vunnet
En dag?
Disse ordene av Bjørn Eidsvåg - ?En dag? ? det lyder forpint, det ER forpint, trass i håpet som uttrykkes så sterkt. Vi veit at undertrykkelsen mange mennesker lever med og dør av, gjør at én dag kan oppleves som et år, eller et heilt liv.
Mange dager, flere tusen år har gått siden Jesaja profeterte dette: 4 Lytt til meg, mitt folk, vend øret til, du min folkeætt! For lov går ut fra meg, min rett blir til lys for folkene. 5 Min rettferd nærmer seg, min frelse bryter fram, mine armer skal hjelpe folkene så de får sin rett. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min sterke arm.
Allerede på Jesaja si tid var det mangel på rettferdighet i verden. Ellers ville vel ikke det være noe poeng å profetere slik som dette? Allerede da utøvde de sterke makt over de svake, de få hersket over de mange, de priviligerte spiste seg overmette i kjedsomhet mens andre sultet, tørstet og lengtet etter mat, rettigheter og frihet.
Mange har tapt livet i kampen for rettferdighet i de mange årene som har gått etter Jesaja sin profeti. Det har vært lenge å vente på sterke armer som skal hjelpe folkene til å få sin rett.
Gikk det ikke slik at Guds rett ble til lys for folkene? Kom ikke rettferden nærmere? Brøt ikke Guds frelse fram likevel?
Hvorfor har vi så vanskelig for det? Vi veit hva som er rett. Vi kjenner forskjell på rett og galt, vi mennesker. Det er skrevet i hjertene våre. Hvorfor er det da så vanskelig å gjøre det som er rett? Gi andre mennesker deres rett. Være rettferdig.
"Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg," sier Paulus. Det hadde Paulus sannelig rett i. Vi tar ikke i bruk kunnskapen vår om rett og galt. Kanskje har kunnskap skuffende lite innflytelse på hvordan vi handler, dessverre. Jeg skulle likt å tro bedre om oss mennesker. At bare vi visste, så handla vi rett. Det betyr ikke at vi ikke gjør mye godt. Det gjør mange av oss. Heldigvis.
?Den gamle Adam? sitter djupt i oss. Det er derfor de undertrykte fremdeles synger sin sang om at en dag skal rettferdigheten seire. Men vi veit hva som er rett. Vi veit hva rettferdighet er. Vi kjenner igjen urettferdighet. Vi vil ha slutt på det. Det vil Gud også.
Visjonen om rettferdighet lever i oss. Den er trassig og sterk. Heldigvis. Visjonen bygger ei bro gjennom menneskene sine liv, lidelse og kamp fra profeten Jesaja til vår tids poet.
Fremdeles lever vi i spenningsfeltet mellom det som er - og det som nærmer seg. Mellom det som er og det som skal virkeliggjøres. Mellom Ham som er kommet og skal komme igjen.
Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.