LYD OG VIDEO

Hør andakten 7/1 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Efeserne 2, 13-17.

Hvor lenge varer jula?

Noen av oss pakka den ned i går, på trettende dag jul, Helligtrekongersdag. Noen venter på at Tjuendedags-Knut skal jage jula ut.

God jul, sier vi, fra i begynnelsen av desember, før vi knapt har fått tent det første lilla lyset. Vel overstått jul, sier vi, før andredagen er over, og juletida knapt har begynt.

Jeg liker å tenke at jula varer. Den behøver ikke å starte så tidlig, men den kan godt vare ei stund. Gjerne i tjue dager. Sånn at jeg får tid til å la det synke. La jula synke. La den bre seg ut. Jeg vil gjerne kjenne jula i kroppen. Kunne si noen ganger om dagen, til meg sjøl, og til dem jeg møter ?NÅ er det jul, nå er den her.? Jeg veit ikke alltid hva det betyr, at jula er her nå. Men jeg kan si det når jeg kjenner det. Det har med tid å gjøre. Det har med pust å gjøre. Det har med fred å gjøre. Med fred som strekker seg. Og som synker i kroppen.

?Så kom han og forkynte det gode budskap om fred, for dere som var langt borte, og for dem som var nær?, sier Paulus i Efeserbrevet.

Det tar tid å få det som var langt borte nært. Det tar tid for freden å komme nær, å få feste, å synke i kroppen, i sinnet. Det er et prosjekt for ei heil livsvandring, men tjue dager en gang i året er nå en start.

Å skape fred tar tid. Vi trenger ikke å kaste mange blikkene rundt oss i verden for å se det. Det skal bare ei kule til for å starte en krig, men det kan ta menneskealdre å slutte fred.

Vi har visst vanskelig for det, vi menneskebarn, å slutte fred. Og det virker ikke som vi lærer heller, - av andres dyrekjøpte krigserfaringer. Dyrekjøpte fredserfaringer.

Vi trenger å få det gode budskap om fred forkynt, igjen og igjen. Det er tydelig. Vi glemmer så fort, vi lager så fort ufred. I det nære, i det fjerne.

Det Paulus sier, er at vi er omslutta av den samme visjonen om fred. Det gode budskapet om fred gjelder oss alle, i det nære, i det fjerne. Og det betyr at det påligger oss som menneskehet å virkeliggjøre den.

Freden som Jesus forkynner med sitt liv gjelder alle. Det er ei gave og en forpliktelse. Det er ei gave å slutte fred med Gud og med seg sjøl ? ei gave som fører med seg en forpliktelse til å arbeide for at freden skal bli virkelig i Guds verden.

Jeg må noen ganger smile over småbarnsforeldres halvt ironiske ønske til hverandre om ei fredelig helg, der vi samtidig gir hverandre tips om hvordan unngå søskenkrigen under sofaen. Det nære er ofte veldig nært. Vi mislykkes stadig i å skape fred i heimen.

Jeg må like ofte ofte sende et sukk til Gud om ufreden i Jesu fødeby, Betlehem, - der det når som helst kan settes portforbud? Og ingen får ønske hverandre fred?

Salaam i gater, på torg eller kirker. Det fjerne kommer nært. Vi mislykkes stadig å skape fred som fellesskap. Vil vi det ikke nok? Tror vi ikke på visjonen? At den gjelder oss alle. At vi alle er omslutta, og alle forplikta?

Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.