Radioandakten i NRK fredag 15. november
Teksten er hentet fra 1. Tim 1, 3-11.
Enhver generasjon må skrive de 10 bud til sin tid, har Luther engang sagt. Vi oppdaterer og fornyer ikke de 10 bud. De står som de står. Men vi legger til. Lager nye bud, nye regler, forbud og påbud.
Det har vi gjort fra den ene generasjon til den neste. Lagt til, ettersom forholdene rundt oss ble mer og mer komplekse. Ettersom vi fikk flere og flere ting å beskytte, og stadig større behov for å lage rammer rundt relasjoner og eiendom.
Jeg tror ikke menneskenes grådighet og svik er større enn før, men kanskje vi trenger tydeligere grenser for hva som aksepteres i våre fellesskap og i vårt samfunn. Mange av reglene og budene vi lager blir til lover. Vi trenger lover og regler. Men det er viktig å hele tiden huske hvorfor.
Hvorfor vi trenger lover og rammer omkring fellesskapene våre. De formelle lovene og reglene er greie. De eier vi sammen og har sammen ansvaret for hvordan de ser ut. Sånn lager vi et samfunn av alle oss forskjellige.
Men det finnes også mange uformelle regler som vi bare har, uten å spørre oss hvorfor det er sånn. Sånne regler kan skape mye vondt. Regler som får oss til å si at ”det bare er sånn ….” Og hvis vi legger til at ”..det bar er sånn …her hos oss” blir sånne regler ganske farlige.
Da stenger de for fellesskap i stedet for å sikre at fellesskapene blir gode, åpne, og trygge for alle. Vi må alltid kunne svare på hvorfor det er sånn, her hos oss. Vi skal alltid la det spørsmålet få plass og vi må være villige til å tenke om, og gjøre om på det som ikke lenger fungerer sånn vi hadde ment det. Enhver generasjon må gjøre det.
Vår bibel er full av lover og regler. Mange av dem er gode. Og de gjør menneskene godt, vi trenger mange av disse påbudene og forbudene for å kunne leve sammen. Men det er mange regler og lover i vår hellige skrift som vi bare har lagt til side også. Vi må kunne svare på hvorfor. Mange ganger er det lett, og vi leser forbi.
Renhetsforskriftene for et folk ved polarsirkelen må faktisk være annerledes enn for et folk ved Middelhavet. Før i tiden gikk det flere uker før kvinner som hadde født var rene nok til å kunne komme inn i våre kirker. Noen spurte hvorfor og sakte sakte skjønte vi at kvinner er ikke mer urene enn menn, og at det å føde et barn ikke gjør uren.
Det krever omsorg og stell, men gjør ikke uren. Det er mange mange sånne hvorfor-prossesser vi må ta. Vi skal spørre og lytte om og om igjen og vi skal forandre under en eneste overskrift og det er Kristi kjærlighet til sine søsken.
Paulus skriver mye om lover og regler. I sitt brev til Timoteus holder han oppe kjærligheten som målet for de påbud han legger fram. Men verden stopper jo ikke med Paulus.
Vi skal også stille ham spørsmålet ”hvorfor?”. Er Kristi kjærlighet fortsatt målet for alle de påbud Paulus legger fram? Fungerer det som det skal, eller lager påbudene skiller og murer som ikke er tjenlige for Kristi kjærlighet.
”Målet for dette påbud” skriver Paulus, ”er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.”
Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.