LYD OG VIDEO

Hør andakten 11/11 Inger Anne Naterstad

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Galaterbrevet 3, 19-26.

På primstaven er det en bispehatt. Den forteller at det er Mortensmesse i dag, 11.november. Bispehatten tilhørte Martin som var biskop i Frankrike på 300-tallet. Den norske kirke feirer ikke helgenene.

Vel og bra, men når vi ikke gjør det mister vi også mange fortellinger og legender som kan gjøre oss klokere. Det er dumt å glemme, og morsomt å lære, eller å bli minnet om ting som engang har vært viktig.

Jeg har nettopp lært at ordet kapell har sin historie tilbake til biskop Martin av Tours. Ordet leder til en av de mange legendene knyttet til biskop Martins liv. I sin ungdom var Martin soldat. Og fortellingen er denne.

Den unge romerske offiseren Martin kom en iskald vinterkveld ridende sammen med noen kamerater. Ved byporten i Amiens sto det en nesten naken tigger, skjelvende av kulde, og ba om en almisse. Ingen brydde seg om ham, og Martin hadde ingen penger med seg, så han tok sverdet og delte sin kappe i to og ga stakkaren den ene halvdelen.

Han svøpte den andre halvparten om seg og brydde seg ikke om kameratenes hånlige latter. Samme natt så han i et syn Kristus kledd i den halve kappen, mens han sa til den hærskare med engler som omga ham: «Denne kappen har jeg fått av Martin, som ennå ikke er døpt.» Drømmen gjorde så sterkt inntrykk på Martin at han straks løp bort for å la seg døpe.

Etter at biskop Martin døde, ble han skytshelgen for det frankiske kongehuset. Og hans halve kappe ble oppbevart i et lite rom i kongepalasset, et rom som var viet til gudstjenester. Rommet fikk navn etter kappen, og ble kalt kapell.

Det betyr at kapellaner og kapeller i vår kirke bærer en fortelling om solidaritet. Om vilje til å dele. Vilje til å lette en smerte. Vilje til å varme en som frøs. Det tror jeg mange av oss hadde glemt.

Mortensgås hører også til denne dagen. En gammel mattradisjon som også er knyttet til Martin. Før han ble biskop var Martin eneboer og munk. Mange rundt ham kunne fortelle om alt det gode han gjorde, om helbredelser og modig inngripen der det ble begått urett.

Folket ville ha Martin til biskop i Tours. Men han ville ikke. For å slippe gjemte seg blant gjessene, forteller legenden, i håp om at folket ikke skulle finne ham. Men gjessene anga ham, kaklet og skrek såpass at gjemmestedet ble avslørt. Derfor Mortensgås.

Hele fortellingen om Biskop Martin er en fortelling om mot, og om solidaritet. Det er en fortelling om å ta med seg idealer og tro også inn der makten kan friste til å gi troen mindre plass.

Vår kirke har en annen fortelling om denne dagen. For Mortensmess er også dåpsdagen for Martin Luther. Han ble født 10. november og døpt dagen etter. Da var det biskop Martins dag og vår Martin Luther er oppkalt etter ham.

Dagens tekst fra Galaterbrevet bærer til oss en setning som var viktig både for den gamle biskopen og for Martin Luther:

” … dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.”

Tenk om vi alle klarte å se på våre medmennesker på den måten; …at vi alle er Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Det kan gi trygghet og mot også til denne dagen.

Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.