LYD OG VIDEO

Hør andakten 4/11 Olav Dag Hauge

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Åp. 7, 9-12.

Du var kanskje på kirkegården i går? Alle Helgens dag.
De fleste har en grav å gå til eller et sted – der minnene blir levende, tankene får fri bane og savnet kommer nær.
Alle som har opplevde døden på nært hold, vet hvor tungt sorgen kan trykke på livet.

Og selv om tapet er kommet på avstand, og vi har fått se opp over sorgen og videre frem i livet, så merker vi hvordan den dukker opp iblant.

Men nå er sorgen annerledes. For nå kommer takknemligheten og gleden inn i savnet. Og når dette får virke sammen – kan det faktisk være godt å ha det vondt – og savnet ikke så truende.

Du skal ikke være redd når takknemligheten og smilet fletter seg inn i sorgen. For slik skal sorgen tilpasse seg livet!

Alle Helgens dag har vi for å understreke at livet går videre. Apostelen Johannes skrev på sine gamle dager en underlig bok. På den ene siden nær livet og verden og menneskene og på den annen side nær en verden og en virkelighet vi ikke kan se og forstå. Og denne siden av boken er uttrykt ved billeder og forestillinger som taler til vår fantasi og våre følelser.

Slik gir Johannes oss en merkelig hjelp til å leve livet her og nå i kontakt med det vi ikke kjenner. I kontakt med det vi håper, tror og ser fram mot uten å se! Bare hør:
”Deretter så jeg en skare” sier Johannes ”en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål.

De sto foran tronen og lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.”

Her finnerer vi dem. I en uendelig stor flokk. Opp gjennom historien har de samlet seg om Guds trone. Og de er der, med sine glade dager – og vonde dager – gjennomlevet i tro, støttet av Gud, frelst av Gud!

Og hver og en står de der med sin erfaring – og sitt vitnesbyrd om hvordan troen virket i konkrete livssituasjoner. Og denne erfaringen har mange lagt igjen til oss, på ulike slags vis i skrift og tale. Og denne erfaringen har våre nærmeste lagt igjen etter seg, for at vi skal kunne gå inn i det, ta det med oss og leve vårt liv.

Vi står i en sammenheng! Som mennesker. Og som kristne. Det er vår styrke. Vi står i en sammenheng som dypest sett verken kan sprenges av tid eller død, av uenighet eller kirketilhørighet, av landegrenser eller etnisk tilhørighet. Vi står i en sammenheng garantert av Gud, vunnet av Jesus og brakt til oss gjennom vitnesbyrdet fra munn til munn i kirkens historie.

Og egentlig står vi der sammen med dem! For visjonen som Johannes hadde på sine gamle dager, er trukket ut av tiden og inn i evigheten. Og der har du og jeg en plass!

Vet du hvorfor så mange kirker har bare halv alterring? Det er for at du, når du går til nattverd, kan titte bort på alteret, og forbi det og med din fantasi eller følelse oppleve de som kneler på den andre siden. Du ser dem ikke men du vet – Du er en del av fellesskapet i Gud.

Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.