LYD OG VIDEO

Hør andakten 7/11

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Johs. Åp. 21, 3-4.

Vi snakker ikke så mye om døden. Ikke direkte! Det gjelder nå også, uken etter Alle Helgens dag. Dagen de fleste er på kirkegården! Men vi snakker ikke om døden. Og selv i andaktene denne uken er ikke døden hovedtema – men livet etter døden!

Er det slik at vi på en behendig måte omgår å snakke om døden ved å forskyve fokus til det som skal skje etter? Noen tenker at dette er selve utgangspunktet for at religionene har oppstått.

Menneskets behov for å forholde seg til det ukjente og fornekte det ugjenkallelige! Menneskets ønske om å gjemme døden. Det er så visst ikke vårt behov.

Når den kristne kirke taler om døden, omtales den som en del av livet. Livet i vår verden!

Kahlil Gibran sa det slik: ”Livet og døden er ett, slik elven og havet er ett”.

Men med en gang vi snakker om livet i Gud – er døden uaktuell – et ikke-tema. For hos Gud er bare liv, hør igjen apostelen Johannes’ visjon: ”Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: ”Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var er borte.”

Dette tror jeg på! – At det for oss er et liv etter død!
Ikke fordi jeg opplever det logisk. Ikke fordi jeg mener å kunne føre bevis for at det kan bli slik. Ikke fordi jeg tar alle nær døden-opplevelser jeg leser om som inntekt for en slik tro.

Nei – jeg tror på det fordi jeg tror på Jesus og det som skjedde med han. At han ble levende igjen. I dette underlige mysterium ligger troen min forankret – også på dette! At det finnes et evig liv for meg! Men hva betyr så det?

Det er ikke mye som sies om det i vår Bibel, og de stedene det omtales bruker bibelen billeder og vendinger som er knyttet til menneskenes erfaringer. Vi leser om lammet som beiter sammen med ulven, om krigsutstyr som smeltes om til jordbruksredskaper, om en by som glitrer av kosteligheter, om Gud som tørrer bort hver tåre, om en fest med bugnende retter.

Men det er et billede som for meg slår de alle og som forteller meg mer enn noe hvordan livet etter døden skal bli, og det er det vi leste sammen: ”Guds bolig er hos menneskene og Gud selv skal være hos dem.”

”Være hos” Er ikke det en fin måte å si det på? Tenk bare hvor viktig det er for oss å være hos – være sammen med?
Vi husker det fra barndommen, tryggheten ved å være hos – være i en familie – ha en venn. Vi husker det fra forelskelstider – fra så vel glade som vanskelige stunder – hvor godt det var å være hos! Det gir trygghet, det gir mening, det gir varme.

Å ikke være hos – betyr overlatt til seg selv – alene!
Å være hos betyr lukket inne i fellesskapet hos Gud.

Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.