LYD OG VIDEO

Hør andakten 5/11

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Rom. 12, 12-14.

På denne tiden av året lengter jeg etter sommer. Ikke for det – jeg trives godt i fargerike høstdager og skinnende hvite vinterdager, hvis luften er klar og solen på offensiven.

Men ingen ting er som en god, varm høysommerdag. Blomsterengen – raus med både farger, og dufter. Skogbunnen som åpner sine lommer og deler ut av sitt forråd av bær og sopp. Vannet som innbydende venter på en opphetet menneskekropp.

Det er klart jeg gleder meg til sommer.
Jeg tror det var en av de få store snøfallsdagene i fjor jeg tok meg selv i å stå der med spaden i hånden og smile for meg selv med sommer i tankene, mens blikket distre streifet de snøtunge trappetrinnene foran meg.

Et slikt drømmesekund tar ikke motet fra meg – tvert om, jeg får nye krefter, for jeg vet at vinteren, og snøen, og kulden ikke er det siste.

Det er en stund siden vi snakket om tøvær og vårtid i verdenssamfunnet. Vi hadde en periode like etter at muren falt og mens Osloprosessen var på sitt mest optimistiske. Da våget vi å se fremover med verdenssommer i blikket. Mens nå – med nye trusselbilder etter 11 sept i fjor er situasjonen en annen.

Oppladning til ny krig i Irak, økende terror i Midt Østen og terroranslag på stadig nye steder i verden. Våger vi i det hele tatt å se fremover mot sommer? Er det ikke for lettvint å trekke inn sommerlengsler i høst- og vintertider når vi tenker på de som er rammet av dette? For såpass mye vet vi om det å ha det vondt, at lettvinte ord om å ta seg sammen og smile bare gjør ondt verre.

Det er likevel det Paulus ber menigheten i Rom om når han skriver til menneskene der. Og tenk på den situasjonen de levde i. Vi vet hvordan de måtte gjemme seg bort når de skulle samles til gudstjeneste. Truet av tortur og død.
”Vær glade i håpet” sier han i brevets 12 kapittel.

”Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen”. Var det mulig for dem å se fremover med glede og håp i blikket?

Kan vi føle glede? Før krigen er utryddet? Før rettferdighet er innført? Før frihet er etablert? Før truslene er fjernet? Før sorgen er overvunnet? Før smerten er borte?

Er det mulig å føle glede? Ja, det er mulig! Det må være mulig! Det er tillatt å bli slått ut. Det er ikke noe nederlag å føle seg lammet i følelseslivet når vonde opplevelser og skremmende tanker når deg.

Men ingen må tillate at lammelsen i følelseslivet fortsetter. For da vil livet ditt stoppe å være liv for deg.
Sorg, fortvilelse og gråt er sterke, byggende, ja til og med livgivende krefter hos et menneske – når det blir avløst og variert med glede og håp! Men alene – uten denne veksling, blir sorg til bitterhet, fortvilelse til tomhet og gråten uten tårer.

Derfor satte Gud håpet midt i livet! Sommerlengsel i verste høstmørke.

”Lovet være Gud” Sier Apostelen Peter, kirkens klippe, ” Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!”

Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.