Langt inne i fjellheimen fylles jeg med undring og ydmykhet. Samtidig kjenner jeg den gode hvilepulsen og den sitrende gleden over å leve, være til og tilhøre ham som står bak dette frodige livet, sier Leif Larssen.
Jeg sitter på en fjellklippe sammen med to av mine brør - Steinar og Svein-Otto. Stedet er Rosna langt inne i fjellheimen innenfor Sulitjelma. Vi har gått i litt over to timer. Og det er tid for en liten matbit og kaffe før vi begynner å fiske etter storøretten som vi vet fins i vassdraget her inne.
Tjue meter foran oss rinner elva som binder sammen Stor-Rosna og Øvre-Rosna, - og rundt oss er vi omkranset av storslåtte fjell som bader og leker seg i høstsola.
Været er praktfullt, omgivelsene er storslått. Det er vindstille, og temperaturen er uvanlig høy til å være søndag 8. september. Det er en av de sjeldne vakre dagene i fjellet, og vi nyter kaffen, nistepakken og den gode stillheten i naturen.
Langt inne i fjellheimen fylles jeg med undring og ydmykhet. Samtidig kjenner jeg den gode hvilepulsen og den sitrende gleden over å leve, være til og tilhøre ham som står bak dette frodige livet.
Jeg sitter på fjellet. På klippen midt i Guds vidstrakte telt, dekket av hans omsorg og raushet.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon