LYD OG VIDEO

Hør andakten 23/9 Tonje Haugeto Stang

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Åpenbaringsboken 1, 4-6.

Jeg vet ikke hva det kommer av, men når jeg har landa i kirkebenken på det tidspunkt som for meg er i tidligste laget en søndag formiddag, har det ofte skjedd med litt opphengte skuldre. Tida gikk fra meg – og jeg har egentlig ingen unnskyldning.

Kortpusta har jeg mange ganger dumpet ned på benken – akkurat på tida. Og så har det skjedd – gang etter gang - at jeg har fått senke skuldrene og pusten har skiftet rytme mens jeg har lyttet til det som er vår tekst denne mandags morgenen:

”Nåde være med dere og fred….”
Fred fra Gud, har det vanligvis lydt i de kirkene jeg har vært i: Johannes uttrykte det litt annerledes:

”Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer…” Egentlig sier han akkurat det samme - og allikevel må jeg innrømme at Johannes sin beskrivelse får meg til å puste enda roligere.

Tenk å få hvile – i nåden og freden fra ham som er og som var og som kommer… Fra ham som øser ut alt sitt vesen over hver enkelts fortid – fordi han var i den.

Fra ham som kjenner og har kontroll med dagen i dag…
Og som alt nå er i framtida – fordi han ikke har planer om å forlate verken oss eller verden omkring oss når denne dagen med alt den måtte bære med seg, går over i historien.
Tenk å få hilsen om fred og nåde fra han som favner hele vårt liv…

Det er denne Gud - nådens og fredens Gud - vi forholder oss til ved denne dagens begynnelse. - Og når vi med denne dagens muligheter, krav og usikkerhetsmomenter i våre hender kanskje kjenner at skuldrene er litt stive og pustens rytme er faretruende rask, skal vi få høre enda en gang fredshilsenen som Johannes formidlet til de menighetene han henvendte seg til:

”Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer…”

Johannes hadde selv hørt disse ordene mange år tidligere. Da han selv som ung gutt ble bråvoksen en påske i Jerusalem og livet snudde for han og de andre forventningsfulle disiplene.

De hadde møtt Messias og fulgt sin Mester gjennom tre begivenhetsrike og utviklende år. Men det som var en opptur av de sjeldne i et fellesskap som tålte motstand og ytre krav, endte opp som et knust håp. Så stod plutselig Jesus – den oppstandne – midt imellom sine forvirrede og frustrerte disipler den tredje dagen etter korsfestelsen.

Skuldrene deres var nok rimelig stive og pusten kjapp. Frykten hadde satt seg fast, usikkerheten knyttet til framtida var formidabel, skuffelsen massiv og livet nådeløst… ”Fred være med dere…” sa Jesus og viste dem hva det å vinne nåde hadde kostet: Naglemerkede hender og et åpent sår i sida. Johannes glemte aldri hva det betydde å høre Jesu hilsen.

Hvilken glede som fylte ham – hvordan troen ble styrket av å høre ordene. Hva var da mer naturlig - når han skulle skrive ned de åpenbaringer han selv hadde mottatt mange år seinere - enn å begynne med omtrent ordrett den samme hilsen:

”Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer…”

Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.