LYD OG VIDEO

Hør andakten 20/9

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 23.

Det fortelles om en omreisende predikant som levde for ganske lenge siden. En gang møtte han en gjetergutt som ble regnet for å være særdeles enfoldig. Predikanten ville gjerne dele evangeliet med denne gutten.

Men lokalbefolkningen der på stedet sa at det hadde ingen hensikt. Slike ting var altfor kompliserte til at denne gutten kunne forstå det. Hans begavelse strakk bare til for å gjete sauene. Alt utover dette ble for vanskelig for ham.

Men predikanten så det ikke på samme måten. Han brukte en del tid sammen med denne gutten, og lærte ham å si: ”Herren er min hyrde”. For å hjelpe gutten å huske disse ordene ba predikanten ham om å markere hvert ord med en finger på venstre hånd. ”Herren er min hyrde”. Tommel, pekefinger, langfinger og ringfinger.

Han brukte mye tid og energi på å få denne gutten, som selv var hyrde, til å forstå at Herren ikke bare var en hyrde, men hans hyrde som alltid var med ham. Som en hjelp til å skjønne dette, sa han at når gutten markerte ordene på fingrene, og kom til ordet ”min”.

Så skulle han legge akkurat denne fingeren, den venstre langfingeren, i den høyre håndflaten og klemme hånda rundt den. Og så sa han til gutten: Slik som denne fingeren ligger fast i hånda, slik er du i Guds hånd, omsluttet av hans kjærlighet.

Det virket for predikanten som om gutten forstod hva som ble sagt, men han var ikke sikker.

Vinteren etter at predikanten hadde vært innom denne landsbyen, kom en voldsom snøstorm. Gjetergutten var ute i fjellet med sauene sine, og kom ikke til rette. Etter lengre tids leting fant de ham, han var frosset i hjel. Han lå i snøen, kald og stiv.

Men det var noe underlig som de som fant ham ikke helt forstod. Guttens høyre hånd holdt så hardt rundt hans venstre langfinger at det var umulig å få hendene hans fra hverandre.

La oss lese fra Salme 23:

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger. Han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager,
Og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Vil du sende e-post til Halvor Nordhaug, så gjør det her.