Radioandakten i NRK onsdag 18. september
Teksten er hentet fra Jes. 53, 1-5.
Var Jesus en vakker mann? Han ser unektelig slik ut på svært mange av de bildene som henger rundt i kristne forsamlingslokaler og hjem. En pen mann med symmetriske trekk; midtskill og langt bølget hår, og dessuten med et mer europeisk enn egentlig jødisk utseende.
For ikke lenge siden gikk det en TV-serie om den historiske Jesus. Her ble det gjort et forsøk på, ved hjelp av avansert datateknikk, å tegne et portrett av hvordan Jesus kan ha sett ut.
Sammenliknet med de Jesus-bildene som henger på norske vegger i dag, var den Jesus forskerne tegnet mye grovere i trekkene og mer orientalsk. En nyttig påminnelse, synes jeg, om å ikke tegne Jesus i vårt eget bilde.
I Jesajabokens 53. kapittel leser vi en tekst som den kristne kirke alltid har tolket som et profetisk varsel om den kommende frelser:
”Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe.”
Hva er dette: En beskrivelse av Jesu utseende? Neppe. Hvordan han så ut, er ikke vesentlig verken for profeten bak Jesaja 53 eller for oss. Men derimot er det vesentlig å få fram at Jesus ikke imponerte med en vellykket fremtoning. Tvert imot. Han var foraktet, og oversett, ringeaktet og utstøtt.
Leser vi i Det nye testamente ser vi at dette umulig kan være hele bildet av Jesus. Han opplevde også å bli anerkjent, etterspurt og etterjaget – i bokstavelig forstand. Hadde han gjort et av sine undere, hang folk ved ham og fulgte ham i masser.
Men til syvende og sist forlot de ham alle – på et par nær. Da han hang på korset og ble spottet, var det slutt på applausen. Hvem ville slutte seg til en slik ynkelig skikkelse? Og hvordan kunne denne mannen være den Messias de ventet på?
Vi tenker – naturlig nok – at Gud, hvis han finnes, må være som oss; bare større og mektigere. Derfor er det så vanskelig å kjenne Gud igjen der han er til stede i mannen på korset. Gud i taperens skikkelse. Det går ikke opp.
Men dette er kjærlighetens regnestykke. Det er intet annet enn uhelbredelig kjærlighet til menneskene som har drevet Jesus hit – til utkanten, utenfor de vellykkedes krets. Guds sønn blir født i en stall, og hengt på et kors. Han går inn i verden helt nederst. For å favne oss alle.
Derfor fortsetter teksten fra Jesaja slik: ”Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”
Vil du sende e-post til Halvor Nordhaug, så gjør det her.