LYD OG VIDEO

Hør andakten 17/9

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Luk. 7, 13-15.

”Bare gråt!” Slik sier vi gjerne til den som sørger over å ha mistet en av sine kjære. Vi vet at det gjør godt å gråte. Følelsene får fritt løp. Det er mye bedre enn å stenge dem inne. Det er uttrykk for menneskelig omtanke og medlidenhet å si ”Bare gråt”.

I dagens tekst sier Jesus derimot: Gråt ikke! Vi leser et utdrag fra det som var søndagens prekentekst: Fortellingen om enken fra Nain som hadde mistet sin eneste sønn. Der står det at ”Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: ”Gråt ikke!”

Ordene må ha slått ned i flokken rundt båren. Gråt ikke! Hvorfor skulle de ikke gråte? Her var all grunn til tårer: En enke var blitt alene igjen i verden. Han som var hennes elskede sønn, og som dessuten skulle forsørge henne i alderdommen, var død. Først var ektemannen borte, og nå altså den eneste sønnen. Noe mer helsvart bedrøvelig kan knapt tenkes. Men altså: ”Gråt ikke”

”Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: ”Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!” Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor.”

Bare Jesus kan si ”Gråt ikke!” I vår munn ville disse ordene lyde upassende. Men ikke når de kommer fra Jesus. For når han åpner munnen er det som et ekko fra skapelsen: Gud sa: Bli lys! Og det ble lys!

Midt i mørket, det stummende mørket før noen lysning noen gang hadde vært, sa Gud sitt maktord: Bli lys! Og lyset ble. Der Jesus går fram er det selve denne skaperkraften som er på ferde.

Derfor kunne Jesus si: Gråt ikke! For han hadde makt til å snu opp ned på alt. Den makten har han fortsatt. Men han holder den tilbake. Inntil dagen kommer.

Fortsatt mister enker sine sønner, og fedre sine døtre. Og de kommer ikke tilbake. Ingen av oss kan eller skal derfor lettvint si: Gråt ikke! Vi sier: Gråt bare! Ser du ikke annet enn meningsløshet, så er det sånn. Vi skal ikke pynte på virkeligheten. Vi har ikke makt og derfor heller ikke rett til å gjøre det.

Og likevel våger også kirken å ta store ord i munnen. Ved gravkanten sier jo presten ikke bare : Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Men også: Av jorden skal du igjen oppstå.

Det er å kaste et lysord rett inn i mørket. Det er å løfte neven og true døden. Det er den pure galskap.
Med mindre det skjer i Jesu navn. For en det kommer en dag da Jesus igjen skal ta ordet og si: Gråt ikke. Stå opp!

Så har da kirken to budskap å gi i møte med døden:
Bare gråt! Og: Gråt ikke!

Vil du sende e-post til Halvor Nordhaug, så gjør det her.