Radioandakten i NRK mandag 9. september
Er det slik, eller er det bare en drøy påstand fra Jesus sin side? Samle skatter, det gjør vi ikke, eller?
Ting får en stadig større plass i menneskers liv. Materiell velstand omgir de aller fleste av oss som lever i Norge, mer enn noen gang. Vi lever i verdens rikeste land. Jeg tror knapt vi merker hvordan vi øker våre verdier og vår komfort og vår mengde av ting.
Det gir oss mange gleder, og innimellom sier vi: Vi fortjener det. Og Guds gode gaver er også materielle. De gir oss gleder og beriker våre liv, i vid forstand.
Men ikke bare det, dessverre, de er også bedragere: De kan friste oss til å sette fokus helt feil: Hva er det som betyr noe – er det tingene og pengene? Mange har blitt klar over det først når livskrisen kom. Tingene kan lure oss til å måle mennesker med gal målestokk: Hva gjør et menneske vellykket og rikt? Store båter og fine hus og god jobb?
Mange har blitt overrasket når de har kommet nær mennesker som utenfra sett er fattige. Og tingene kan forlede oss til å bruke kreftene på det som forgår: La alt av overskudd og tid gå med til jobbing, for å skaffe seg anseelse, makt og posisjon, fremfor å gi tid til sine nærmeste og vise omsorg og kjærlighet.
Mange har bittert erfart det når familien ble splittet eller problemene oppstod. Våre skatter stjeler vår tid og vår oppmerksomhet og våre krefter..
Og fremfor noe så binder det oss, fanger oss og holder oss fast, så vi nesten ikke tror at vi kan komme ut av det og velge annerledes…
Forleden leste jeg et spennende intervju med broder Arnfinn Andreas, en medstudent som av ulike grunner har valgt å bli katolikk og nettopp ble vigslet til dominikaner munk.
Han sa: Det største er friheten ved ikke å eie…..
Han var fotografert gående nedover Bogstadveien i sandaler, i munkedrakt……Selv var jeg full av tanker om å vår nyervervede hytte……da jeg bladde opp avisen… Det gav meg noe å tenke på.
Hvor dine skatter er vil også ditt hjerte være…
Vi trenger ikke narre oss selv til å tro at ting og penger og materielle verdier ikke betyr noe. Vi trenger ikke late som om det er likegyldig for oss. Vi lever i en verden de det er nødvendig både å bo og spise og ha fritid og ferie i en travel hverdag.
Og fremfor noe er vi deler av et samfunn vi ikke alle kan vikle oss ut av, som broder Arnfinn har gjort. Gud har satt oss til å forvalte den verden han har skapt og til å glede oss over hans gaver. Men likevel vil jeg ikke hoppe så lett over det: Hvor din skatt er vil ditt hjerte være…
Det handler om å ha den som skatt som varer, og som ikke taper verdi. Det er å ha livet sitt forankret i den kjærligheten som består og som aldri svikter. Kristus møter oss med den. Og han utfordrer oss til å være medarbeider. Og han sier: Du er verdifull som den du er og ikke utfra det du eier eller presterer.
Hvor din skatt er vil ditt hjerte være. Hvor og hva er din skatt… Det forteller hvem du er og hvor ditt hjerte er. Spørsmålet kan hjelpe oss alle i dag, til å forankre våre liv i det som varer, i Gud som alltid er der og som vil oss det beste.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.