Radioandakten i NRK tirsdag 3. september
I samvittigheten ligger det en frihet - en frihet til å kjenne etter. Søndagsskolelærdommen om trekanten har et poeng, sier Hanne Elstrøm Kjær.
Samvittighet er noe du KJENNER.
Jeg har lov til alt!!
Bibelordet fra 1. Korinterbrev ble lest igjen og igjen da jeg som tenåring begynte å utforske troen min.
Jeg har lov til alt!!
Det står skrevet der svart på hvitt og jeg kjenner at troen ikke har noen begrensninger bare muligheter og at ingenting skal stå uprøvd i mitt unge liv!
Hva Paulus sier videre i kap.10 vers 23 hoppet jeg elegant over. Jeg satte det i alle fall i en liten parentes….
eller leste det på innpust…..visket det frem:
”Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp!”
Dette at jeg hadde lov til alt var et befriende pusterom fra ”trekanten.” Trekanten hadde jeg hørt om en av de få gangene jeg hadde vært på søndagskolen.
Det dreide seg om den trekanten vi alle bærer i hjertet vårt. For hver gang vi gjør noe galt dreier den rundt sånn at det gjør skikkelig vondt. Da får vi dårlig samvittighet. Trekanten er samvittigheten din. Hos noen er den slipt helt rund. De eier ikke samvittighet!
Konklusjonen jeg trakk av dette var at det måtte være bedre å ikke ha samvittighet enn å ha en trekant som gjorde vondt i hjertet mitt.
Kanskje var det derfor jeg visket frem Paulus sitt anliggende: Ikke alle ting gagner. Ikke alle ting bygger opp heller.
I samvittigheten ligger det en frihet. En frihet til å kjenne etter. Ikke det at jeg har så fryktelig mye til overs for søndagsskolelærdommen om trekanten, men den har et poeng.
Samvittighet er noe du KJENNER. Og for å kjenne må du kjenne ETTER. Ikke bare hva som er til ditt eget beste men hva som er til andres beste!
Vi står i et uløselig forhold til hverandre. ”Å skulle bygge opp” er en møysommelig prosess som krever alle typer håndverkere. Følsomme sådanne. Som ser andres behov, og som følger sin samvittighet og lytter til andres.
Å vokse opp er å lære å bygge. Lære å kjenne og å lytte.
Lære at alt ikke dreier seg om meg og min navle. Innse at i meg har Gud lagt noe som er så uendelig dyrebart: Ansvaret for hva jeg gjør med MEG og hva jeg gjør med ANDRE mennesker. Har han elsket oss slik da skylder også vi å elske hverandre.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon