LYD OG VIDEO

Hør andakten 30/8

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Fil. 3, 8-14.

Å glemme er en kunst. Ja til og med en vanskelig kunst.
Ikke alltid kjennes det sånn. Å glemme bilnøklene, eller handlelista, det koster meg ikke stort.

Men. Så var det å glemme gammel urett, da. Stort eller smått. Det er ikke lett. Ja, enkelte ting sånn er vel umulig å glemme. Jeg tenker på de foreldrene og det lokalsamfunnet borte i England som i dag skal minnes Jessica og Holly, to myrdede småjenter.

Kan de glemme smerten sin noen gang? Kan man overhodet legge bak seg sånne bestialske handlinger? Kanskje er det ikke engang riktig å glemme sånt?

I andaktsordet vårt denne fredagen sier Paulus: Jeg glemmer det som ligger bak.

Og det opprørende er at det sier en som en gang forfulgte og lot drepe de kristne han fant. Åssen kan han gi seg sjøl lov til å glemme?

Jo, sier han videre. Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Skal vi skjønne noe av det, tror jeg vi må prøve å løfte blikket høyere enn til steder som Soham eller Baneheia, for den saks skyld, og like til korset som Kristus Jesus led på.

Der led Han for alt det som alle mennesker sliter med, av smerte, av sorg, og også av skam. Du og jeg har kanskje aldri opplevd drap på nært hold. Men alle sliter vi med noe. Ikke minst vet vi vel noe om det Paulus slet med: skam over egne gamle synder.

Men hva det enn er, så tok altså Jesus det på sine skuldre, for at vi etterpå skulle få lov til å komme til han med det, og så legge det bak oss.

Vi skal ikke forlange at andre skal glemme. Verken egne eller andres synder. Og kanskje er det fremdeles noe som ikke skal glemmes. Og noe som bare kan glemmes etter mye bønn og mange år.

Men i Kristus Jesus har du og jeg iallfall lov til å øve oss i å glemme det vi skammer oss over. For når dét er brakt til Kristus Jesus, da har Gud GLEMT DET.

Og om det så er noe vi ikke kan glemme, av ondskap og urett, som smerten fra en kirkegård i Soham, -- så kan vi iallfall øve oss i å legge det fra oss hos Gud. Han som både kan kunsten å glemme, og dertil har åpna foran føttene våre ei framtid under tilgivelsens himmel, der verken smerte eller skam eller urett skal finnes mer.
Å glemme er en kunst. Ja til og med en vanskelig kunst.

Noen ganger virker det ikke sånn. Når jeg ikke husker fra i går hvor jeg la bilnøklene, eller hva som sto på handlelista som jeg la igjen på kjøkkenbordet, da synes jeg det å glemme er min minste kunst, for å si det sånn.

Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.