LYD OG VIDEO

Hør andakten 29/8

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Matteus 14, 1-12. Minnedag for Døperen Johannes’ martyrdød.

Den 29. august for noen år siden stod jeg i en kirke på øya Samos i Hellas og kikka forundra på et stort bilde som var hengt opp på en av søylene.

Det var ikke noe ikon, egentlig, men et stort, ovalt maleri av en mann i brun kjortel som holdt – av alle ting - et menneskehode i hendene. Det demra for meg at det makabre skilderiet måtte forestille Johannes Døperen.

Og det var da jeg oppdaga at denne datoen, dagen i dag, er den tradisjonelle minnedagen, i verdens gamle kirker, for mannen som ble en forløper for alle kristne martyrer, halshogd for sin uredde tro.

Fortellingen om ham er en grusom historie.

Johannes hadde kritisert livsførselen til fyrst Herodes. Fyrsten hadde nemlig funnet den store lidenskapen hos kona til broren sin og hadde likegodt tatt henne fra ham. Johannes hadde åpent erklært at det var galt.

Kritikken ble mildt sagt ikke nådig opptatt. Både Herodes og hans nye flamme, Herodias het hun, skumma av raseri over den frittalende profeten. De hadde latt ham henrette på flekken, hadde det ikke vært for folk. Folk flest var nemlig glade i døperen.

Men så en dag kom den gylne sjansen til å utrydde den pest og plage Johannes var.

Herodes feira åremålsdag, og midt i selskapet opptrådte datteren til den nye flammen hans med en danseforestilling. Salome het jenta, og i jubelbruset etterpå ropte fyrsten at til takk skulle hun få akkurat det hun ønsket seg. Da var moren kjapp, og hvisket datteren i øret hva hun skulle be om. Og så kom det, fra en uimotståelig jentunge, de fatale ordene: «Gi meg døperen Johannes sitt hode på et fat.»

Sånn vant begjær og blodtørst over alle hemninger. Herodes kunne ikke gå tilbake på løftet sitt uten å miste ansikt og ære. Da ble ikke et liv så viktig. Aller minst livet til en som brysomt pukka på at ens livsførsel sto til strykkarakter. En intolerant mørkemann som maste om Gud og hva Gud hadde sagt.

Men jeg lurer på hvem som vant og hvem som tapte på den henrettelsen.

Landsfyrsten Herodes og hans såkalte kjærlighetsforhold tapte iallfall all ære. Men den halshogde Johannes, han vant evig heder. Han går omkring stadig, som på bildet i Forklarelseskirken i Pythagorion, med hodet sitt i hendene og er en inspirasjonskilde.

Han inspirerer til å trassig stå for de gamle verdiene, selv om dét blir aldri så upopulært hos samfunnets makthavere og forvalterne av den moteriktige moral for tida.

Men enda mer inspirerer Døperen Johannes til at vi sjøl prøver å holde oss unna den slags livsførsel som han på Guds vegne erklærte for å være urett.

Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.