LYD OG VIDEO

Hør andakten 1/8

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Matt. 25, 14-30.

Her i lokalsendingen i Nordland har en hver morgen en liten konkurranse. Jeg har tenkt at vi burde innføre noe liknende for andaktene.

I dag kunne vi prøve oss med navnene på disiplene til Jesus.
Jeg tror noen hver av oss ville ha vanskeligheter med å huske alle navnene.

Andreas, Johannes, Filip, Tomas. De ville vel stå på de fleste lister. Og så Peter da. Han er jo den mest kjente av dem alle. Det var han vi egentlig skulle fram til. For vi har faktisk en Petersdag i dag.

Peters befrielsesdag het dagen i de gamle kalendrene.
Den handlet om hvordan Peter, i følge apsotlenes gjerninger (12) ble befridd fra fengselet som kong Herodes hadde kastet han i.

Peter var rikt utrustet. Han var modig. Han var initiativrik og talefør. Han var en ledertype. Han hadde mange talenter.

Og det er om talenter vi egentlig skal tale i dag. For det handler teksten på denne Petersdagen om.

Vi husker den kanskje, fortellingen om Herren som delte ut talenter til forpakterne sine og selv reiste bort. Da han kom hjem kalte han dem til regnskap for de pengene de hadde fått.

Det gikk dårlig med han som hadde gravd ned talentet og ikke hadde fått det til å forente seg.

Han ble kastet ut av huset – der hvor ”de gråter og skjærer tenner”. Det er ikke akkurat av de lysteligste bilder i Bibelen, dette med gråt og tenners gnidsel!

Og det virker unektelig så urettferdig, for han stakkaren med den ene talentet han hadde nettopp vært så redd for sin Herre. Derfor turte han ikke å gjøre noe med det han hadde fått – og gravde det ned.

Det er en utfordrende tekst som det nok kan sies mye om.
Denne morgenen kan vi i alle fall ta med oss et poeng:
Vi forholder oss til Gud på en helt gal måte om vi forholder oss til han med frykt og angst.

Frykt og angst lammer. Det kveler. Det hindrer handling.
Det binder. Gud ønsker ikke å binde oss. Han ønsker å frigjøre oss. Det var jo nettopp Jesu budskap til sine samtidige.

Og her hjelper Peter oss. For det merkelig er at den ressursrike Peter i alle fall i en situasjon tilsynelatende gravde ned talentene sine. Den dramatiske kvelden da han ble stilt til regnskap:

”Du kjenner Jesus, gjør du ikke?”, spurte de. – Nei! sa Peter. Tre ganger.

Men Peter ble ikke kastet utenfor. Nederlaget, svakheten, svikten skapte ikke handlingslammende frykt, men nød som søkte Herren og som fant sitt befriende motstykke i et nytt møte med Jesus.

Fra dette møtet går en frihetens vei ut i verden – fylt med store prøvelser og med sterke opplevelser. Peter mistet ikke talentene, selv om han sviktet.

Han lot seg ikke fange av angsten og fikk sin frihet.

Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.