LYD OG VIDEO

Hør andakten 22/7

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Lukas 6, 46-49.

Jeg samler på ord. Ord kan smake både godt og vondt - og smaken varer lenge. Hvis vi lar ordene få tid. Ordet i dag er "husbygging".

Hus og hage er visstnok nordmenns fritidssyssel nr. 1, og bolig er også noe av det vi bruker mest penger på. Et blikk i et glanset interiørblad, kan raskt gi meg følelsen av at hus kan bli religion - at det er i husbygging og -innredning vi kan uttrykke oss selv, finne lykken og meningen, legge vår tid, våre følelser, penger, fantasi og krefter.

Som religion og kjerne i vårt liv, tror jeg bolig og interiør blir litt tynt. Men husbygging og livskunst har noe felles: Grunnmuren, plattformen, er viktigst. Ofte usynlig, ofte hardt arbeid, fristende å ta litt lett på. Men ingen hus og ingen liv står støtt og er gode å bo i, uten en solid grunnmur.

Jesus sammenligner husbygging og livsbygging, og forteller om to husbyggere. Å bare høre Jesu ord uten å la dem prege og forandre oss, er som å bygge et hus "på bare bakken, uten grunnmur." Det styrter sammen når det møter uvær.

Når Jesus og hans livgivende ord får være plattform for livene våre, prege dem og gi dem retning, - da bygger vi livshus på fjell, med solid grunnmur, som tåler en støyt.
Det kan knapt overraske når en prest sier det, men jeg tror Jesus har rett.

Grunnmuren må være i orden for at alt det andre vi bygger og innreder livene våre med, kan bli stående. Jesus er den beste plattform for våre livshus. Fordi han gir oss nåde, frihet, tilhørighet, mening. Fordi hans kjærlighet har seiret over ondskapen og døden. Fordi han har gitt oss et håp å leve og dø på.

Når vi bygger livshus med mennesker vi er glad i, er det med viten om at før eller senere vil tiden eller døden skille oss. Det kan gjøre ufattelig vondt. Men vi tåler det. Hvis grunnmuren, livsplattformen er solid. Det huset, den grunnmuren som er bygget av de naglemerkete hendene, er det mest solide jeg vet.

Rolf Jacobsen har skrevet nydelig om "huset og hendene":
"To hender var som et hus. De sa: Flytt inn her. Ikke regn, ikke frost, ikke frykt. Jeg har bodd i det huset
uten regn, uten frost, uten frykt
Til tiden kom og rev det ned.

Nå er jeg ute på veiene igjen. Kappen min er tynn. Det trekker opp til sne."

Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.