Radioandakten i NRK onsdag 10. juli
Det er to ord som hører sammen som hånd i hanske, og det er barn og sommer. For ikke å snakke om barn og sommerferie.
Det kan bli travel tider for foreldre som skal ha regien for at barna skal ha en lang og fin sommer.
Jeg hørte nylig om et ektepar som har tre barn under tre år. Det betyr at livet er travelt, og moren var litt sliten da hun uttalte:
”Unga mine, de sover ikke om natta, de. De ligger til lading!”
Jesus var opptatt av de små barn. Han synliggjorde dem, og fortalte all verden at barn er viktig. Du husker kanskje de vakre ordene hans:
La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til. Sannelig jeg sier dere, den som ikke tar i mot Guds rike like som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
Det ordet er det mange som har lurt på hva betyr. Kan det bety at vi skal være som barn hele livet? Tenke som barn og handle som barn? Er det ikke riktigere at vi blir voksne og modne og tar ansvar?
Noen har ment at det har å gjøre med at barn er så tillitsfulle. Men barn er ikke alltid så tillitsfulle.
Og noen tror at det er dette med at barn skal være lydige og så skal vi være lydige. Men barn er ofte ulydige.
Det er en fin hemmelighet å oppdage i Det nye testamente at når du lurer på noe du leser, så les neste vers. Der står ofte forklaringen.
Og Jesus har forklart hva han mener med at vi skal bli som barn. For i neste vers så står det:
Og han tok dem inntil seg, og la hendene på dem, og velsignet dem.
Det er på den måten vi skal bli som barn igjen. Gjennom hele livet, også når vi har blitt voksne, og også når vi er blitt gamle og grå.
Når det store bølgene ruller inn over oss, når mørket senker seg i sinn og sjel, når de tunge og vanskelige dagene kommer, så skal vi hele livet få bevare et barns forhold til Jesus Kristus. Vi skal la ham ta oss inntil seg, vi skal la ham få legge hendene sine på oss og velsigne oss.
Jeg tror den avstanden mange mennesker føler til Jesus ikke heter tvil eller tankevanskeligheter, jeg tror den heter uopplevd kjærlighet.
Har Jesus noen gang fått lov til å gjøre noe for deg?
Har han fått lov til å legge hendene der smertene brenner?
Har han fått lov til å ta deg inntil seg og hviske: Jeg er glad i deg?
Jesus elsker oss ikke mest når vi fortjener det mest, men når vi behøver det mest.
Vil du sende e-post til Karsten Isachsen, så kan du gjøre det her.