Radioandakten i NRK torsdag 4. juli
Mennesker som bryr seg om andre, setter alltid i gang noe hos meg. De formidler en av livets dype hemmeligheter. Gjennom å se andre, så blir vi rikere i vårt eget liv og vi forstår mer selv.
I dag handler det om etterfølgelse – om å følge etter Jesus. Teksten finner vi i Johannesevangeliet, kap.12 vers 26: ”Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen.”
Jesus er i gang med å undervise disiplene. Han er midt i forklaringen om sin egen død og oppstandelse. Plutselig begynner han å snakke om din og min tjeneste og etterfølgelse. Og vi forstår at det henger sammen.
Jesus Kristus fikk sitt liv for å gi det. Det var hans bestemmelse. Disiplene forstod ikke så mye av det. Men Jesus forklarte at dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Når Jesus forklarer disiplene om sin død, så får de et glimt inn i en livslang vandring i etterfølgelse. De er nær ham som er mer opptatt av å tjene andre enn å herske, som er mer opptatt av å gi enn å få.
Kristus levde for å dø, for å forsone og for å skape rettferdighet. Gud kjærlighets tanke og vei er dypere enn vår. Men vi er alle omsluttet av denne kjærligheten og den blir gitt oss uanhengig av våre tanker og gjerninger. Dette kalles nåde og kjærlighet fra Gud.
Etterfølgelse handler om vårt forhold til hverandre. Livets dype hemmelighet er å våge å se andre. Vi skal i dag be en bønn som Frans av Assisi har formulert.
Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred.
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe tilgivelse der urett er begått.
La meg bringe enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der tvilen råder.
La meg bringe sannhet der villfarelse råder.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe gleder der sorg og tyngsel råder.
Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske.
For det er gjennom å gi at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse.
Og det er ved å dø at man oppstår til evig liv.
Vil du skrive e-post til Helen Bjørnøy, kan du gjøre det her.