Det skjedde i de dager - lørdag 29. juni
Helse- og sosialpolitiker John Alvheim har alltid hatt et troverdig forhold til bibelen og fortellingene der. Han har vokst opp i et kristent hjem og kjenner godt til all slags misjonsvirksohet både her til lands og på misjonsmarkene.
Bergprekenen har ligget der som et livs-ABC hele livet, sier han. Og når Jesus snakker om liljene på marken eller fuglene under himmelen, så er det kjente bilder for meg, sier han.
Jesus ber oss kaste bort bekymringene og hellersøke Guds rike først.
Dette er kjent stoff, og det er alvorlig. Det er ikke lett å leve opp til å leve så bekymringsløst. Men her i landet burde vi ikke ha slike bekymringene.
Det er en målsetning for meg i hverdagen å gjøre livet lettere for de svakeste i samfunnet. Jeg får mange henvendelser fra folk som trenger hjelp. Men de fleste trenger ikke bekyrme seg, sier alvheim.
I den grad vi kunne legge bort bekymringene, ville vi få et bedre og eklere liv.
Her i Stortinget er slivet stressende. Jeg spirnger etter meg selv og rundt meg selv hele dagen. Det blir liten tid til stilllhet og meditasjon.
De fleste av oss har mer enn det vi trenger. Det merkelige er at jo mer vi har, jo mer krever vi. Det er åpenbart at de sosiale forholdene til våre medmennesker er ikke så gode i dag som de var tidligere, sier John Alvheim.
Mennesket er det ypperste i Guds skaperverk. Vi er til for å tjene andre. Vi er ikke satt inn i verden for å kretse om oss selv.
Vi kan ha nøden helt inn i vårt naboskap uten at vi kjenner nøden hos andre mennesker. Bergprekenen forteller oss to ting: At vi ikke skal være bekymret for oss selv, men ha omsorg for andre.
Mitt liv er ppjaget, og jeg får for liten tid til å være sammen med andre troende. Midt blant de mange her i huset kan livet på Stortinget også bli ensomt.
For meg betyr Kristus alt. Det har formet livet mitt. Jeg levde opp i fattige kår - med gudsfrykt og nøysomhet. Jeg må erkjenne at livet ikke alltid er i tråd med det jeg egetlig vile stå for det gudslivet jeg gjerne ville føre.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.