Radioandakten i NRK fredag 14. juni
Nå i sommermånedene er det høysesong for vielser. Hver helg fylles kirkene våre av mennesker som offentlig og i nærvær av familie og venner vil love at de vil fortsette å leve med hverandre alle dager og alle slags dager.
Jeg synes det er flott å få lov til å forrette i vielser. Som prest går det knapt en helg på denne tiden av året uten at jeg får erklære par for å være rette ektefolk.
Det er godt å være prest i vielser.
Da er kirken fylt av mennesker som er preget av glede og spenning, - og det er sanselighet, kjærlighet og forventning i luften.
Når kjærligheten som forener to mennesker får sitt synlige uttrykk for Guds ansikt og i menneskers nærvær, da er det en god ramme om det store som skjer.
Og det er meningsfullt å oppleve hvordan foreningen av kjærlighetens ja og Guds velsignelse er et godt utgangspunkt for den fortsatte livsvandringen to mennesker imellom. Bekreftelsen mellom to personer som sier ja til hverandre ved alteret er et meningsfullt mål underveis.
Det gjensidige ja-et ved alteret betyr ikke at de er framme eller at de er i havn. Men det er et stort og viktig stoppested på den fortsatte medvandringen gjennom skiftende terreng. Jeg opplever at de ulike brudeparene synes det er viktig å stanse noen minutter ved målet underveis som Guds alter er.
I tillegg til å svare ja for Guds ansikt er det viktig at det skjer i nærvær av de menneskene som gjennom livet har vært viktige tråder i livsveven deres; i nærvær av foreldre, familie, slekt og venner.
Kjærlighetens ja og Guds velsignelse. Det gir styrke til medvandringen og det gir en meningsfull himmel over hverdagens gleder og sorger.
Noe av det som preger en vielse, er at nesten samtlige av de tilstedeværende har kledd seg i sin fineste stas. Brudekjolen er viktig og den er i de fleste tilfeller en overraskelse.
Både hovedpersoner og gjester har gjort seg flid med å kle seg for den spesielle anledningen. Derfor synes jeg det i vielser er spesielt meningsfylt å lese en av de tekstene som ifølge alterboken skal leses når to mennesker gir hverandre sitt ja. For den teksten handler også om å kle seg. Den handler om en klesdrakt som ikke bare passer til fest og spesielle anledninger.
Men den klesdrakten Paulus oppfordrer til i de bibelversene, handler om å kle seg i indre verdier som skaper varige gode forhold. I tillegg er disse verdiene gratis og de kjennetegnes ved at det blir mer og mer av dem jo oftere de brukes.
Hør bare på den klesdrakten Paulus oppfordrer ikke bare brudepar til å kle seg i for hverandre, men som passer i ethvert medmenneskelig forhold:
”Kle dere i inderlig, godhet og ydmykhet”, sier han i Kolosserbrevet (3,12-13) og fortsetter; ”Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre og tilgier hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre”.
Med Guds velsignelse og kjærlighetens ja til å kle seg i disse verdiene opplever jeg vielser som et meningsfylt utgangspunkt for livsvandringen.
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.