LYD OG VIDEO

Hør andakten 12/6

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

For noen uker siden var jeg med på en stor bryllupsfest etter at jeg hadde viet brudeparet tidligere på dagen. Etter middagen satt vi og pratet med noen av brudeparets venner.

En av dem fortalte at hun startet hver eneste dag med å høre radioandakten i radio. ”Den prøver jeg alltid å få med meg før jeg går på jobb”, sa hun, - ”og det fineste med hele radioandakten er velsignelsen. Når jeg har fått med meg den, da føler jeg meg forberedt på å møte dagen med alle dens gjøremål”.

Hun var ikke av dem som går ofte i kirken , og hun sa at hun ikke våget å kalle seg for kristen. Men velsignelsen var viktig for henne.

Velsignelsesordene som om noen om noen minutter skal avslutte også denne andakten er for meg også noe av det fineste jeg gjør som prest. Den inneholder noe av det mest holdbare jeg får overbringe som Guds hilsen til alle mennesker.

Det er meningsfullt å få lov til å bringe den 3000 år gamle velsignelsen videre. Da gjør det også inntrykk når jeg møter mennesker som sier til meg at nettopp denne gamle velsignelsen er viktig å starte dagen med.

De gamle ordene som avslutter alle kirkelige seremonier er ikke bare et velsignelsesformular, men innholdet av ordene oser også av varme og godhet.

Noe av det som taler sterkest til meg, er tilvendte ansikter som ser meg med tillit og åpenhet. Det sier mye mer enn mange ord.

I velsignelsesordene loves vi Guds tilvendte ansikt og at Han er en Gud som ser oss og bryr seg om oss. Vi garanteres i velsignelsen Guds nærvær i alle livets situasjoner. Hele to ganger understrekes dette gjennom formuleringene ”Herrens ansikt lyse over deg” og ”Herren løfte sitt åsyn på deg”.

Det innebærer at Gud ikke har vendt seg fra oss, men at Hans ansikt er et tilvendt ansikt. Han er godhetens ansikt som er vendt mot oss i livets skiftende situasjoner: I glede og sorg, i godhet og smerte, i latter og tårer, i liv og i død er Guds ansikt vendt mot oss.

Noen ganger kan andres ansikter være ubehagelig å møte. For vi mennesker møter hverandre altfor ofte med skeptiske og kritiske blikk.

I Guds ansikt møter jeg ingen fordømmelse uansett hvordan jeg selv føler meg. Istedet møter Han oss med oppreisning og nye muligheter.

Det Nye Testamentet er fullt av fortellinger om mennesker som møtte Jesu ansikt. Og de opplevde det heløt konkret på samme måten - at Han så på dem slik at de opplevde seg akseptert og bekreftet.

Derfor er det meningsfylt å leve også denne dagen i lys av Guds velsignelse og vite at løftet fra Ham innebærer et godhetens tilvendte ansikt som bryr seg om oss uansett hvordan vil bli.

Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.