Radioandakten i NRK torsdag 30. mai
Teksten er hentet fra Rom. 10, 18 – 21.
”Det med Gud og kristendom er bare noe tull. Jeg klarer meg godt uten. Og det er begått så mye urett og djevelskap i religionenes navn at det vil jeg holde meg langt unna”. Den unge mannen jeg traff i sykehuskorridoren var klar i sin oppfatning. Han hadde sitt livssyn, og selv ikke alvorlig sykdom rokket ved det.
Tvert imot. Sykdom var en del av livet, og det å klamre seg til noen Gud var ikke noe for Ham. En fikk takle det som kom på best mulig fornuftig vis. Var det ikke det vi hadde fått hjernen til? spurte han.
Noen måneder etterpå traff jeg ham tilfeldigvis frisk og sprek i en annen sammenheng. ”Du prest”, sa han, ”det er rart, men jeg er merkelig nok blitt en kristen. Uten at jeg kan forklare hvorfor, så bare var Gud der som en samtalepartner.
Jeg følte ikke noe spesielt behov for noe gudskontakt. Livet gikk allright, men på en merkelig måte bare var Gud der en dag. Og nå har jeg fått ane dybder og gleder i livet som jeg ikke ante før.”
Han hadde fått erfare noe av det dagens tekstord handler om: Gud uttrykte: ”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Hele dagen rakte jeg hendene ut til et ulydig og gjenstridig folk.”
Hele Bibelen fra første til siste blad handler om at Gud ønsker kontakt med deg og meg. Han har et brennende ønske om at vi skal få stå i kontakt med vår skaper og Herre. Han har en lengsel etter å komme i kontakt med hvert enkelt menneske, uansett hvordan vi lever eller oppfører oss. Og han har satt himmel og jord i bevegelse for at det skal skje.
Og sendt Jesus som kontaktformidler. Og Guds ord et fylt av bilder som belyser Guds søken etter mennesket. Det er bildet av høna som prøver å samle kyllingene under sine vinger. Eller hyrden som leter etter villfarne sauer, eller faren som venter på den bortkomne sønnen. Eller kona som leter etter mynten hun har mistet.
Gud er på leting etter sine skapninger fordi han elsker oss og vil ha samfunn med oss, enten vi synes vi har behov for det eller ikke. Og derfor får noen seg en overraskelse. Plutselig er Gud der. Ofte hos den mest gudsfornektende.
For Han vil så gjerne synliggjøre hvem Han egentlig er, og hvor høyt Han elsker oss, og hvor viktige vi er for Hans plan med sin verden. Han har bruk for oss. Selv den mest ulydige og gjenstridige. Selv de som ikke spør etter Ham. For Han spør etter dem.
Det blir spennende hvem han finner fram til i dag! Kanskje en av dere som hører på er kontaktformidleren – for en kan ikke tro på noen en ikke har hørt om. Og en kan ikke høre hvis ingen forkynner eller forteller.
Vil du skrive e-post til Erling Tronvik, så kan du gjøre det her.