Radioandakten i NRK onsdag 22. mai
Teksten er hentet fra Apg. 10, 34-48.
”Tolerant” sa man før i tida. ”Raus” sier vi i dag. Tolerant hadde med meninger å gjøre. Raus går på hjertet. Raus skal man være. Mot seg selv. Og mot andre. Raust er fint.
Kirka er ikke noe særlig raus. Det har jeg hørt flere si. Så det er sikkert sant. Men Jesus. Han var raus. Raus og godhjerta. Han skålte med syndere og menget seg med utskudd uten å se ned på dem. Han likte folk.
Vi har vi heldigvis Frelsesarmeen. De er rause. Og Kirkens Bymisjon. De gjør mye godt.
Jeg selv. Jeg er egentlig ganske raus. Jeg aksepterer nesten alt og godtar de aller fleste. Men det må jeg si: De rundt meg gjør det ikke særlig lett å være raus.
Ta en fyllik for eksempel. Jeg kan godt snakke med en sånn alkoholiker, men han må da skjønne at jeg ikke alltid har like god tid som han har. Ellers synes jeg at han skal lyse opp når han ser meg og si: Hei, du. Kom og sett deg.
Alkoholikere skal være snille og prate om livet sitt. De kan godt få lov til å le og gråte om hverandre, slik de pleier å gjøre, bare de er takknemlige for alt vi gjør for dem. Så bør de ha respekt for kirka og for prestene og av og til nynne på gamle salmer og gjerne også tro på Gud.
Så har vi de narkomane. De er ikke lette å like. Skal vi kunne klare det er det helt nødvendig at de oppfører seg som folk. Narkomane må være reale og rettferdige og respektere andre. Skal de først stjele, får de stjele fra rikfolk eller butikker og ikke gjøre innbrudd hos oss og ta sykler og biler fra alminnelige folk.
Og tiggerne da. De har det sannelig blitt mange av. Jeg liker ikke tiggere som er høyere enn meg. Jeg liker ikke at de kommer med faste skritt i min retning, ser på meg med truende blikk og stikker en svær, skitten neve rett opp i ansiktet mitt.
Tiggere skal være høflige og beskjedne, og de bør helst være et hode lavere enn meg. Hvis de absolutt må tigge, bør det være et minstekrav at de er husløse og har fillete klær. Så får de lære seg å spørre forsiktig og beskjedent om noen kroner til en kopp kaffe. Og da skal pengene gå til kaffe og ingenting annet.
Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, sa apostelen Peter en gang. Peter var godt voksen. Han hadde levd er liv fullt av begivenheter. Likevel måtte det et under til før han forstod. Det var Jesus som skapte den nye innsikten. Jesus som fylt av Ånd og kjærlighet viste den samme nåde mot alle han møtte.
Peter forstod at Gud ikke gjør forskjell på folk. Jeg strekker meg fremdeles mot denne innsikten. Mens jeg jobber med saken, takker jeg for raushetens gåte. At kjærligheten, tålmodigheten og nåden også gjelder meg.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.