LYD OG VIDEO

Hør andakten 21/5

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Gal. 3,1-7.

Sofienberg kirke midt i Oslo, det var kirken min da jeg var liten. Mang en søndagsmorgen gikk jeg asfaltveien fra Finnmarksgata til mursteinskirken i Sofienbergparken. Et falmet kort med påklistrede røde epler og to bøker med gullfisker i garnet er beviset på min søndagsskoleiver. Pluss et diplom for særdeles godt frammøte.

Inne i Sofienberg kirke satt søndagsskolebarna på første rad. Vi satt så stille vi kunne på harde, kalde trebenker. Guttene på høyre side og jentene på venstre. Jeg hadde alle sanser åpne. Jeg lyttet til kirketjenerens trygge, rolige stemme.

Jeg fanget opp lyder fra visking, fnising og knirkende gulvplanker. Men øynene hadde jeg rettet mot den forunderlige altertavla. På det store maleriet langt der framme så jeg selveste Jesus, lettkledd og barbeint med hoppski på beina. Han hadde en lett svikt i knærne og armene ut til siden.

Det var som om han nettopp hadde landet fjellstøtt og bare skulle gli ned unnarennet. At snøen bak ham var brun som sand tenkte jeg ikke så mye over. Jeg var jo tross alt født og oppvokst i tjukkeste Oslo.

Jeg var godt voksen da jeg besøkte Sofienberg kirke igjen. Jeg hadde glemt både søndagsskolen og Jesus skihopper. Det var rart å sitte i de samme benkene og se mot det samme bildet. Det var nye detaljer som festet seg til netthinnen denne gangen.

Jeg så tornekronen rundt pannen hans. Jeg så innskriften på korsstammen over hodet. Jeg så hvordan føttene var festet til treplankene. Det var ikke med wire og kandahar, men med grove nagler. Armene var fremdeles strukket ut. Og blikket - lyste det ikke seiersvilje i det forvridde ansiktet?

Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres?

Det er Paulus som sukker og fortviler i et av sine kjente brev. Han går i rette med en menighet som har glemt sitt første bilde. De fikk historien om Jesus overgitt av folk som kjente ham.

Noen tegnet Herren Jesus for øynene på dem med tydelige streker og klare farger. Som et maleri av den korsfestede. Frelseshåpet. Nådetegnet. Kjærlighetens bevis. Likevel fortsatte sine liv som om ingen verdens ting hadde skjedd. Som om Jesus kom og døde ting ingen nytte.

Jeg vet at det går an å se på et bilde uten å se det. Jeg vet at man utmerket godt kan glemme det man en gang har sett. Men jeg vet også at det går an å gjenoppdage et gammelt bilde. Legge merke til nye detaljer som gjør at alt blir overraskende annerledes.

Bildet av den korsfestede Jesus Kristus er jeg ikke ferdig med. Nå bærer jeg det med meg som et indre bilde. Ikke noe annet sted kjenner Guds hjerte banke som i bildet av den nakne skikkelsen med armene strukket ut, som om han vil favne oss alle.

Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.