Radioandakten i NRK 15. mai
Teksten er hentet fra Jesaia 1, 16-20.
Vi er usedvanlig opptatt av renslighet, vi må ha en dusj for å våkne, vi kan ikke bruke samme skjorta i to dager og ingen må lukte svett. Skjønt ikke alt er like bra, se bare på gatene i våre største byer, de er sannelig ingen pryd for landet. Det er nesten utrolig, så opptatt som vi er av det ytre.
Noen få av oss er også opptatt av å rense kroppen for gifter som vi får i oss på ulik måte, helsen vil bli bedre, mener de.
Profeten Jesaia er også opptatt av å bli ren. ”Vask dere, gjør dere rene,” sier han. Men det er ikke dusjsåpe, skyllemidler, deodoranter eller hvite skjorter han er opptatt av. Ikke heller giftstoffer ser han ut til å tenke på i denne sammenhengen.
”Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode!” sier profeten. Et rent liv på denne måten, er vi ikke så vant til å tenke på. Å rense livet for det som er vondt, å vende seg til det gode, det er noe vi sjelden hører.
Og hvis det flyr forbi vår tanke, tilskriver vi det bare helt spesielt fromme mennesker. Men profeten Jesaia er mer praktisk enn som så. Uretten og det onde er i samfunnet vårt, og vi kan gjøre noe med det.
”Legg vinn på det som rett er, før voldsmannen på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak!” sier profeten. Nei, ærlig talt, dette er oppgaver for fengselsvesen, barnevern og sosialtjenesten, kan vi tenke.
Vel, selv i vårt samfunn finnes det en utfordring her, men profeten er opptatt av at vår holdning til livet og andre mennesker skal være preget av rettferdighet og omsorg for andres vel. Vi utfordres til å dele våre goder og til å engasjere oss for mennesker i nød. Dette er å gjøre godt, å overse andres rettigheter og behov, er å gjøre ondt.
Gud byr oss sin nåde: ”Kom, la oss gjøre opp vår sak! Sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.” Jeg har alltid vært glad i dette ordet, for det forteller meg at Gud er nær også når jeg har tråkket feil og livet mitt har blitt preget av synd og det som ikke er godt.
Dette ordet forteller meg at det er viktig for Gud også, at vi vender oss til ham. Han elsker meg og hver enkelt av dem han har skapt. Hvis det ikke betydde noe kunne han bare latt være å bry seg. I stedet sier han: ”Kom!”
At han virkelig bryr seg om oss har Han vist tydeligst ved at Guds Sønn, Jesus Kristus kom til verden. Gud elsker oss med en grenseløs kjærlighet: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Guds kjærlighet er grenseløs, men ikke lettvint. Det handler om oppgjør og ny retning på livet. Retningen bort fra de onde, mørkets gjerninger; mot lyset og de gode gjerningene.
”Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som vår døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst.” Ja, det er sant, vi er frelst av nåde, ved tro. Det hviler ikke på gjerninger for at vi ikke skal rose oss, som Paulus skriver om i brevet til Efeserne.
Men våre gjerninger er ikke uten betydning. Troen vår skal vise seg i det livet den enkelte av oss lever. Hvordan vi lever betyr noe både for oss selv og de fellesskapene vi er en del av. ”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdig for oss at vi skulle gå inn i dem.”
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.