Radioandakten i NRK tirsdag 7. mai
Teksten er hentet fra 1. Pet. 5,1-7.
Det handler om ydmykhet. Og ikke bare det – men om å være kledd i ydmykhet. ”Og alle skal være kledd i ydmykhet mot hverandre”, får vi høre i Peters første brev i dag.
Ydmykhet er et ord med en belastet historie i vår kristne tradisjon. Den selvutslettende, krypende ydmykheten. Den som stjeler den gode stoltheten og selvtilliten fra deg.
Den som forteller deg at du først og fremst er en synder som ikke har mye å bidra med.
Kravet om ydmykhet har for mange skapt en knuget, nedbøyd fromhetstradisjon, der livsgleden og frodigheten har hatt trange kår. I dag frontkolliderer en slik tradisjon med det oppreiste, selvrealiserende menneske.
Ydmykheten har ikke noe eget kapittel i bøker om ledelsesfilosofi og karrierebygging. Kravet om å lykkes i skole, på arbeidsplass, hjemme og blant venner – helst samtidig – har vel aldri vært sterkere enn i dag.
Kan det tenkes at ydmykheten har noe mer og noe annet å bidra med – enn det knugede, nedbøyde menneske? Kle dere i ydmykhet mot hverandre.
Egentlig er dette et spennende utsagn. Det handler ikke om den innadvendte, selvopptatte ydmykheten. Det handler om en ydmykhet som står i et forhold til de du har rundt deg.
Mennesker som svarer deg med sin egen sårbare ydmykhet.
Jeg tror Peter sier: Tør å vise at du ikke er verdensmester.
Innrøm at du ikke fikser alt. Den bråkjekke Peter vet jo mye om det.
Ingen har vel hatt større grunn til såret stolthet enn han.
Han vet at ydmykheten åpner opp for det gode fellesskapet – der vi er hverandres tjenere.
Ikke i selvfordømmelse. Ikke i oppgitthet – men i trygghet.
Også trygghet til Ham som har gitt oss alle våre evner og krefter.
Peter sier det slik: Ydmyk dere da under Guds
mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er
inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har
omsorg for dere.
Vil du skrive e-post til Dag Nordbø, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon