p1 Andakten 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radio > Andakten Sist oppdatert 13:17
 
Radioandakten i NRK fredag 26. april

Jan Gossner: Vakreste språk

Kanaans språk er ikke bare et vakkert språk. Det er et språk som skjenker oss Kristus og hans verk, det levende ordet, sier Jan Gossner.

Publisert 26.04.2002 07:48. Oppdatert 03.09.2002 09:56.
Teksten er hentet fra Hebr. 10, 19-25.

I dag vil jeg snakke et av de vakreste språk jeg vet – kanaans språk. Uttrykket brukes ofte litt nedsettende om internt, religiøst talesett som er vanskelig å forstå for utenforstående.

Vi som preker skal naturligvis arbeide med å gjøre budskapet forståelig. Men hvert livsområde har jo sitt eget uttrykk, også i språket. Vi har tekniske uttrykk som hestekrefter og kubikk,og musikkuttrykk som crescendo og ritardando.

Skulle ikke det religiøse språk også ha sine egne og gode uttrykk? Jovisst. Hellig, guddommelig, nåde, frelse og åpenbaring. Slik må det være. Men ordene må forklares. Hva betyr de? Hva ligger bak ordvalg og billedbruk?

Når vi kaller det kanaans språk, sikter det til at så mange av Bibelens fortellinger og uttrykk stammer fra livet i Kanaans land, eller Palestina, jødeland, Israel. Kjært land har også mange navn.

Her er dagens dose av kanaans språk, fra Hebreerbrevet kapitel ti, vers nitten og tyve:
Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.

Dette brevet er skrevet til folk som kunne sitt gamle testamente. Brevet til Hebreerne betyr jo at det er skrevet til jøder, hebrews. I den gamle pakts tid var det slik at templet i Jerusalem, helligdommen, bestod av en hedningenes forgård, en helligdom som var forbeholdt israelere og et aller-helligste – qadosh qadoshim – dit bare ypperstepresten hadde adgang en gang i året, på den store forsoningsdagen – yom kippur.

Når det da står at ”vi kan tre inn i helligdommen”, så var det intet mindre enn en sensasjon for en jøde. Adgangen til det aller helligste krevde et rent offer, og det krevde en yppersteprest innsatt av Gud til å bære det frem.

I påskeberetningene er det lagt vekt på denne detaljen – at forhenget i templet revnet fra øverst til nederst – da Jesus ropte ”det er fullbragt” på korset. Det vil jo si at det nå er fri adgang like inn i helligdommen! En utrolig tanke. Er templet blitt vanhellighet? Er ikke Gud hellig lenger?

Det samme Hebreerbrev forklarer det slik: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og således vant han en evig forløsning”. Det betyr at synden er sonet, og at den hellige tjeneste er ivaretatt.

Men samtidig opphever Jesus med sitt uskyldige blod alle de andre offer og blir selv inngangen til Gud. Det gamle forhenget er borte. Jesus er selv det levende forheng som vi kan gå inn igjennom.

Ut fra dette starter den mest demokratiske bevegelse i verdenshistorien. Nå er alle som tror på Kristus blitt et folk av prester, for vi kan alle tre frem for Gud med full frimodighet og legitimitet. Det er dette som kalles ”det almene prestedømme”.

Denne Jesus-bevegelsen opphever også skillene mellom mennesker på grunn av rase, kjønn og sosial stilling. I Kristus er det ikke jøde eller greker, mann eller kvinne, træl eller fri. Alle er ett i Kristus (Gal 3,28).

Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.

Kanaans språk er ikke bare et vakkert språk. Det er et språk som skjenker oss Kristus og hans verk, det levende ordet.

Vil du sende e-post til Jan Gossner, kan du gjøre det her.

Siste saker:

SISTE ANDAKTER

Flere andakter (arkiv fra 2001 fram til i dag)

 

Nettradio

Morgenandakt i opptak

10 SISTE ANDAKTER
Flere andakter
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no