LYD OG VIDEO

Hør andakten 23/4

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Åp 20, 2.

I dag på St. Georgs dag skal tusenvis av gutter og jenter fornye sitt løfte om å være beredt til å kjempe mot det onde og gjøre det gode. Det er St. Georgs dag, og han er speidernes skytshelgen. Han var ridderen som dro ut og kjempet mot den onde dragen.

I Speideren lærte jeg praktiske ferdigheter, samhold i patruljen, respekt for flagget og kjærlighet til fedrelandet. Jeg fikk også trening i å være leder, og å speide i Guds ord etter veiledning for livet. En gang speider, alltid speider.

”Vær beredt!” er et flott motto.
Grunnleggeren av speiderbevegelsen, Lord Baden Powell, mente at den åndelige siden ved mennesket var like viktig som ferdigheter, holdninger og idealer. For ham var det den kristne tro som var inspirasjonen.

Bibelen taler også om en kamp mellom det gode og det onde, mellom Kristus og Satan, som også kalles slangen, eller draken. Ved sin offerdød har han frikjøpt menneskene fra dødens fengsel, og ved sin oppstandelse har han overvunnet den ondes makt.

En dag skal Herren dra ut til den avgjørende strid mot han som kalles ”denne verdens fyrste”. Åpenbaringsboken skildrer det slik: ”Han grep draken, den gamle slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år”. Inntil det skjer, trenges det mange speidere som er beredt til å kjempe mot det onde, med Guds hjelp. I dag fornyer tusenvis av speidere sitt løfte om å være åpen for Gud, hjelpe andre og lyde speiderloven.

Det er mye ondt i verden. St. Georg gjorde noe med det. Vi kan alle være speidere som selv er åpne for Gud og hans hjelp, som vil hjelpe andre og kjempe mot det onde.

Min far var speiderleder. Hans liv strakte seg gjennom to verdenskriger og en lang etterkrigstid. Etter den første startet han i de harde trettiåra en speidertropp i Oslo. Det var hans bidrag mot depresjon og de store ideologiene, nasjonalsosialisme og kommunisme.

Under krigen startet han, med fare for å bli arrestert av tyskerne, 1. Heistad Speidertropp.
Her fikk unge gutter prøve sitt mot og sin motstandskraft. Når far tok gutta inn på skauen, rullet ut det norske flagget, løftet sitt blonde hode mot himmelen og sa: Speidere – vær beredt! Da var det høytid og alvor, har guttene fortalt siden. Jeg vet at flere av dem ble preget for livet av disse årene i speidertroppen til far.

Da vi flyttet til Oslo i 1957 gikk det bare et par år før han stiftet 1. Furuset speidertropp, et bidrag til guttearbeid i Groruddalen i kalde etterkrigsår. Alle foreldre som har barn i en speidertropp bør tenke på hva deres ledere legger ned av frivillig og uegennyttig innsats for at de unge ikke bare skal bli opptatt av penger, underholdning og passiv nytelse, men av sunne og nyttige interesser, tjeneste for andre, internasjonal forbrødring og åpenhet for Gud.

Jeg har gleden av å være pastor i en menighet som har speiderarbeid for gutter og jenter, og jeg vet hva det arbeidet har betydd for mange ungdommer. Jeg vet også hva lederne har investert i frivillig tjeneste for de unge.

Jeg skulle ønske at alle kunne få oppleve å sitte rundt et leirbål i kveldens stillhet. Kjenne varmen fra bålet og se at lyset driver mørket tilbake. Se opp mot stjernene og tenke over livets store spørsmål. Og så reise seg og synge speiderbønnen:

Kjære far i høye himmel
Hør mitt hjertes stille bønn
Hvor jeg er i verdens vrimmel
La meg ferdes som din sønn
La meg leve deg til ære
Hedre Norge, far og mor
Andre folk til nytte være
Lyde Speiderlovens ord.

Vil du sende e-post til Jan Gossner, kan du gjøre det her.