LYD OG VIDEO

Hør andakten 12/4

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Joh. 21, 4-12.

”Da morgenen kom, stod Jesus på stranda…”
Slik lyder en kort setning – et slags pust – i en av de sterkeste historiene i Bibelen om tida etter påske…”Da morgenen kom, stod Jesus på stranda…”

Jeg tror Jesus hadde stått der hele natta.
Lyttet. Hørt på skuffende og sliten disipler som prøver å få livet til å henge sammen igjen ved å gjøre i hvert fall noe flere av dem mestret i et forsøk på å bearbeide forvirringen over det som hadde skjedd.

De hadde trodde tida med Jesus skulle få en helt annen utgang enn død og grav. Og når han først var død, ble de – selvsagt – fullstendig overrumplet av både rykter og fakta rundt hans oppstandelse.

Nå hadde de nullstilt tilværelsen og den tidligere fiskeren Peter hadde tatt initiativet til en fisketur. Men de ser ut til å være inne i en periode da ingen ting klaffer.
Det begynner å lysne og de drar tomme garn opp i båten igjen.

Det roper fra stranda. En overbevisende stemme garanterer resultatet dersom de kastet garnene ut på den andre siden.
Hvorfor ikke? Antakeligvis er de ikke særlig overbevist når de følger stemmens anvisninger.

Kanskje trekker de oppgitt på skuldrene og sier til hverandre at de kan jo prøve det, også…
De får fisk…
Underet skjer – som et kraftig og nådefullt håndtrykk fra han som tålmodig har ventet på rastløse og forvirrede disipler som kavet med sitt.
Det er sånn Jesus er, tenker jeg.

Noen ganger oppmuntrer han gjennom å gjøre våre umiskjennelige tabber til noe som ender godt allikevel…. Merkelig. Dessuten er han tålmodig og ventende.
Ikke brautende. Ikke en som løper foran på en måte som ikke gir folk tid til å få med seg sine egne tanker.

For meg ser det ut til at han alltid tillater mennesker å gå i sitt eget tempo – uansett om omveiene fra Mesterens perspektiv må virke unødvendige.
Bibelens Jesus er bærer av en forunderlig respekt… for mennesker og for og for den måten de faktisk velger å løse sine tankemessige og handlingsmessige floker på.

Han har ventet – stille – i mørket på mange disipler.
Ikke bare denne gangen på stranda, men opp igjennom kirkehistorien og sikkert i våre liv også.
Ventet, til vi har fått summa oss og forhåpentligvis våger å tro at han er der.

Anvisningen disiplene fikk denne morgenen virket ikke umiddelbart fornuftig. Allikevel er det noe med mannen på stranda som fikk dem til å gjøre som han sier.
Hvordan er det med oss? Har vi hørt Jesu stemme fra sidelinja i vårt liv? ”Selv om ”alle” sier… og all fornuftlig tankegang skulle tilsi…. skal du gjøre noe som er annerledes…”

Jeg tenker meg at stemmen hans er mild, og så lar jeg meg imponere – igjen og igjen av det neste trekket hans.
Det er mye Jesus kunne tatt opp med disiplene så fort de satte beina over båtripa. Han kunne konfrontert dem med deres elendige løsningsforsøk.

Formaningene kunne stått i kø? Spørsmålene om planer og strategi for framtida likeså. Men hva gjør Jesus? Han serveres frokost.

Gir dem det de trenger mest akkurat der og da. Tar ting i rett rekkefølge. Begynner med mat og det som gir krefter til fortsettelsen. Viser med all tydelighet at han har omsorg for hele mennesket: Modellerer både sin kjærlighet og det faktum at hvert eneste område av hans etterfølgeres liv er inkludert i hans omsorg.

Hvor står Jesus i ditt liv akkurat nå?
Er du trygg på at han deler hverdagen din med deg, eller
ser du ham ikke fordi det er mørkt i din verden denne fredagsmorgenen?

Uansett… Jesus lever for å ha omsorg for oss. Han er der – tålmodig, ventende - full av respekt og omsorg for alt det som er ditt og mitt liv - her og nå!

Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.