Radioandakten i NRK tirsdag 10. april
Teksten er hentet fra 1. Kor. 2, 6-10.
”Det enkle er ofte det mest geniale” har jeg hørt en del ganger, og det har slått meg, også.
Noen ganger når det dukker opp nye oppfinnelser eller skrives bøker som alle leser, lurer jeg på hvorfor ingen har tenkt på det enkle konseptet før… eller hvorfor ikke jeg kom på det. Jeg er nok ganske enkelt ikke smart nok…
Gud er genial – derfor laget han en genialt enkel vei til seg selv. Bibelen kalle dette Guds visdom, og sier: ”Det er en visdom som ikke hører denne verden til”…
Så enkel at de Bibelen kaller ”verdens herskere” ikke forstod Guds klokskap før det var for sent:
”Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet Herlighetens Herre…” står det.
Ingen påskekrim kommer opp mot det intelligente plottet Gud hadde tenkt ut for å gjøre det mulig for mennesket – som hadde vendt ham ryggen - å vende tilbake til ham.
Men han måtte gå forsiktig til verks – for denne verdens herskere, det er alle de kreftene som vil holde mennesker borte fra Gud – måtte ikke forstå hva det var han planla.
Han måtte til og med legge opp løpet slik at de faktisk hjalp ham å åpne døren til det fangerommet mennesket kalte frihet og selvstendighet. Ikke noe menneske kunne tenke ut en slik plan.
Det gikk som Gud ville:
Først ble han menneske, født under så enkle forhold at ingen ante at unggutten fra Nasaret var Gud selv som hadde erklært krig mot alt som ville ødelegge for hans gode vilje.
Så ble Jesus voksen – en velgjører med magneteffekt på en hel mengde mennesker. Hans visdom forundret nok presteskapet, men da fullførelsen av planen begynte å nærme seg, snudde de det hele på hodet og Gud selv ble dømt for å spotte Gud…
Og for true makten til de som mente seg innsatt av den sammen Gud.
De lot ham korsfeste, og få forstod at det som skjedde, var den viktigste begivenheten i verdenshistorien…
”En visdom som ikke hører denne verden til”…
Gud lurte makter og myndigheter, djevler og maktsyke mennesker… og banet en vei til seg selv som er like enkel som den er genial.
Nesten for enkel, faktisk.
Jeg har tillatt meg å nevne det for Gud noen ganger:
Jeg tror mennesker i vår tid – som er vant til å gjøre seg fortjent til alt mulig – hadde hatt lettere for å forstå det hvis du hadde bedt dem ta en eksamen eller gjøre noen gode gjerninger, har jeg ymtet frampå.
Men Gud ville det ikke slik:
Han ville bane en vei som var så enkel at alle kunne finne den. Ikke bare de med ressurser og viljestyrke.
Det enkle er ofte det mest geniale.
Jeg forstår det igjen: Gud selv døde – og så sa han alle som tror på ham, de er velkommen tilbake til nært fellesskap med ham som skapte oss.
Tillit til ham er det eneste han krever. Så enkel tillit at vi ikke en gang trenger å forstå.
Vi kan bare kaste oss utpå, takke, og så slippe den visdommen som er større enn oss løs på våre egne liv…
Her kreves ingen inngangspenger i form av offer, ingen eksamen slik at vi kan bevise hva vi kan.
I en verden der ingen ting er gratis for tida, og der kravene til å henge med er svære og slitsomme, må det Gud inviterer til virkelig kunne beskrives som
”En visdom som ikke hører denne verden til”…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.