Radioandakten i NRK onsdag 3. april
Teksten er hentet fra 1. Kor. 15,1-8.
Jeg synes det er kjempefint med påskeliljer! Blomster som bærer bud om vår. Derfor følte jeg meg temmelig snytt, da jeg var i blomsterbutikken og bestilte en skikkelig stor bukett. Jeg så jo for meg de store, gule blomstene fullt utsprunget. Mens det jeg fikk når jeg bestilte, var bare noen sammenfoldete slags knopper, mer grønne enn gule.
Men jeg skjønte fort; at det var best å ikke la seg lure. Inne i de ytterste bladene som er grønne og ligger beskyttende sammenfoldet rundt selve blomsten, der skjules påskeliljens prakt. Bare den får vann, varme og lys, så folder den seg ut med gul blomst i to lag. Der den innerste har den skarpeste og dypeste fargen.
Når vi møter mennesker, så er det lett å la seg lure av førsteinntrykket. Det kan skje når en treffer folk med et prangende og selvsikkert ytre. Mennesker som har vår beundring, helt til vi ser at fargene sitter mest på yttersida, og selvsikkerhet avsløres som selvopptatthet, og det er lite ekte omsorg for andre enn seg selv.
Det kan òg skje, at førsteinntrykket lurer oss den andre veien. Kanskje virker et menneske lukket og litt fargeløst. Da er den heldig, som tar seg tid til, og har ønske om, å få se mer. Både lys og dyp farge som foldes forsiktig ut....Som om hvert eneste menneske skjuler noe av påskeliljens prakt.
Planten som er et sterkt symbol for våren, og det nye livet som gradvis gror frem rundt oss. Samtidig skal påskeliljen minne oss om mer. Planten som i seg selv er et lite underverk, minner oss om det største av alle under. At Jesus på påskedag stod opp igjen etter å ha vært død.
Paulus skriver til menigheten i Korint: "For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag..."
Det er umulig å forstå Jesu oppstandelse. Men troen min aner hva det handler om. Disiplene møtte Jesus etter at han var stått opp. Av det ble troen sterk. Og tilliten til at Jesus var med dem videre, ble deres ballast. Jesus gikk foran gjennom døden. Òg - han vil gå foran gjennom livet. For meg er det det som er kristendommens kjerne.
Og enda en gang blir det sånn som med påskeliljen, at du ikke må la deg lure av det første inntrykket. Det kan være mye som forvirrer, når du vurderer en kirke som ser skrøpelig ut på utsiden. Med litt tid, kan det hende du får se, at det finnes både vann, varme og lys fra et gammelt budskap. Alt det som skal til for at troen kan vokse.
Jeg vet ikke om noen bedre måte å gjøre det på. Enn å gå til kjernen. Der er Jesu oppstandelse. Med det tok Jesus et endelig oppgjør med mørke og død. Mørket ble ikke borte, men lyset fra påskemorgen er det sterkere. I det lyset tror jeg du òg skal få vokse.
Vil du skrive e-post til Steinar Leirvik, kan du gjøre det her.