LYD OG VIDEO

Hør andakten 26/3

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Stillhet er ikke typisk for vår tid. Ro og ettertanke er neppe kjennetegn ved mennesker i 2002. Mange av oss sier at vi lengter etter det, mens vi har det travelt og livet går raskt rundt.

Men vi finner sjelden plass eller tid til det. Selv friperioder og ferier fylles av lyder og aktiviteter og opplevelser. Hvorfor er det slik? Jeg har ofte stilt meg selv det spørsmålet.

Og finner svar som ikke bare er behagelig: Stillheten kan bli øredøvende i en travel tilværelse. Kan skremme. Kan stille meg ansikt til ansikt med meg selv og mitt liv på en måte som smerter og bringer alvor. Og det liker jeg jo ikke.
Stillhet og ro finner vi nok lettere når livets jag stilner, men da lengter vi kan hende tilbake til den høye pulsen i tilværelsen…

En uke i året kalles den stille. Bare navnet kan virke skremmende. I alle fall utfordrer det, til å gi rom for det som er annerledes og syder av ro. Det gir oss muligheter for refleksjon og ettertanke. Kanskje enda mer: Gir tid til å møte seg selv og påskebudskapet, på ny.

Det går an å bestemme seg for at denne uken skal bli stille, uansett hva som omgir oss av ferie og aktivitet og forventninger. Det er mulig å finne rom for å ta inn hva som er kjernen i påskebudskapet, reflektere det inn i eget liv og la seg berike av det.

Det er et vers fra Johannes - evangeliet som uttrykker påskens mysterium. Hvetekornets lov kalles det og rommer selve kjernen, essensen, i den kristne tro.

I kapitel 12 står det:
Dersom ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene frøet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
På vandringen mot smertens vei, Via Dolorosa, måtte Jesus gjennom svik og hån. Han ble forlatt av sine venner og opplevde den totale ensomheten.

Det kostet, kostet mer enn vi forstår. Men det hadde en hensikt, som hans disipler ikke forstod og som hans fiender heller ikke skjønte. Midt i det meningsløse var den største av alle meninger.

Han ville gi sitt liv for at det skulle gi oss alle del i livet som aldri visner eller tørker inn eller dør.
Han gikk i stedet for, venner og fiender. Han tok på seg en byrde vi knapt aner vekten av. Fordi vi ikke orker å ta inn over oss hvor innkapslet vi er i oss selv og vår egen egoisme.

Og fordi vi ikke er i stand til å fatte dybden i den kjærligheten Gud har til hver og en av oss. Den er så stor at han gav seg selv og gav avkall på all sin posisjon og verdighet for å vinne oss tilbake fra alt det som vil dra oss bort fra hans godhet, kjærlighet og nåde.

I dagers larm og travelhet farer det forbi at det er dette som er kjernen. Det er mye som forstyrrer.

Nå er den stille uke. Nå er sjansen til å velge å sted og tid til å ta det inn. Kirkene samler til gudstjenester, konserter og møter. I radio og på TV formidles påskens budskap. Musikk er tilgjengelig på CD og plater.

Der er muligheter, til å skape stille rom, med plass til ettertanke og refleksjon, til å være i påskehøytiden og la seg berike og bevege av det store dram. Det handler om han som gikk i døden for å gi oss livet.

Han gjorde det for alle, for å vinne seier over mørket og gi oss håpet om et friskt, nytt og rent liv, som varer.

Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.