LYD OG VIDEO

Hør andakten 25/3

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Det er mange egenskaper vi kan ha ulike meninger om, men jeg tror alle ville samstemme i at feighet – det er et dårlig karaktertrekk. Det vitner om manglende mot og vilje til å stå frem som den en er, men mer sette inn på å redde sitt eget skinn.

Det er ikke noe ideal for noen av oss.
Palmesøndag har stått for meg som en dag for alle feiginger. Jubel og rop, glede og fest møter Jesus på veien inn til Jerusalem. Han hylles som kongen og helten. Styrken og mangfoldet i hurra – rop og palmevifting gir følelse av fellesskap og mot. Her kommer han vi har ventet på med lengsel og tålmodighet. Det koster ikke så mye å la seg rive med!!

Ja, da var de motige, alle voksne og alle barna – der de ropte hosianna til han som kom på eselet.
I Matteus - evangeliet kap. 21 står det: Og mengden av dem som gikk foran og de som fulgte etter ropte: Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Men - det varte ikke så lenge. Det gikk noen få dager, så snudde stemningen. Den stille uken som vi nå er på vei innover i, er en ferd i feighet og svik. Alle de som hadde møtt han, som han hadde viet oppmerksomhet, gitt omsorg og sett.

De trakk seg unna, i frykt og redsel, eller skuffelse og bitterhet: Feigheten tok over for begeistringen, angsten for konsekvensene tok over for troen på at han var en annerledes konge. De lot seg tilsynelatende fange av fornuften som sa: Han har ingen sjanse mot de mektige. Han er for radikal i forhold til tradisjonene.

Feigheten tok over…
Jeg ofte undret meg over hvordan Jesus orket å la seg hylle, palmesøndag. Hvordan han maktet å bli tilropt, hedret og sunget til, av feiginger. For han, Guds sønn, han måtte jo ha visst.

For han lot det skje…….
Men: Han er annerledes. Han orket det vi ikke kan bære, også å elske dem som svikter og er feige.
Heldigvis, for det betyr at han kan være glad i deg og meg, som ikke er trofaste og holder ut, men som tenker mer på oss selv enn på andre.

Og som sjelden er villig til å betale prisen for å stå frem når det virkelig koster.
Men det gjør at vi som er slike som ofte opptrer med feighet, kan få komme inn i fellesskapet der han er. Han lar seg hylle av oss, selv om vi kjenner at vi er halvhjertede, svikefulle og redde.

Mange av oss synger til hans ære, når det ikke koster så mye å være med i fellesskapet. Mange av oss klamrer oss til han, når vi trenger hjelp til livets smerte og ensomhet. Men ander ganger tier vi stille om vår tro på han og heller er både kritiske og negative til kristent fellesskap. Vi setter gjerne frem en unnskyldning for å ha vært i kirken.

Men - han lar seg hylle og tilbe, også av oss som kjenner oss som feiginger. Han gleder seg over at vi ønsker å ta del i sangen til hans ære. For han kjenner oss, og vet akkurat hvordan vi er: Hvor puslete vi kan te oss og hvor liten vår tro kan være når det røyner på.

Han er glad i oss, og ønsker å ha oss i sitt følge, uansett.
Det var derfor han vandret videre, mot Via Dolorosa, smertens vei. Hadde han ikke gjort det, var vi overgitt til vår feighet. Men vi er ikke det, for han gikk den tunge veien, han gjorde det for oss.

Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.