LYD OG VIDEO

Hør andakten 21/3

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Sak. 7, 8-12.

En kjenning av meg hadde sokt etter leieboer. Han fikk raskt telefonrespons, og traff avtale med et hyggelig menneske som skulle komme og se på den vesle leiligheten.

Snart ringte det på, "og vet du," fortalte vennen min senere, "jeg fikk hakaslepp. Der ute stod to negere."

Min venn ante ikke hva han skulle gjøre. Første innskytelse var å smelle igjen døra. All fremmedfrykt vella opp i ham, alle historier han hadde hørt, kjørte lysbildeshow over netthinna.

Men alminnelig høflighet fikk ham til å summe seg, det var jo med ei dame også, så han begynte å snakke med dem. Og nå har de muslimske afrikanerne bodd i leiligheten i to år, og vennen min har bare godt å si om dem.

Bibelordet vart denne dagen lyder sånn:

Så sier Herren, Allhærs Gud ... Dere skal ikke undertrykke enker og farløse, fremmede og nødlidende, og ingen av dere skal i sitt hjerte tenke ut ondt mot andre. -- Men de nektet å høre, Hjertet gjorde de hardt som flint, ...

På denne FNs dag mot rasisme vet jeg at sånne flinthjerter, de finnes mildt sagt fremdeles.

Jeg kjenner en kristen, irakisk unggutt som er pålitelig, vennlig, har en flott IT-utdannelse og vil være et funn for hver bedrift. Men han har hatt vansker med å få seg jobb.

De som skal ansette, ser visst først på hudfargen. Og jeg vet om at folk med doktorgrad er blitt henvist til å vaske golv i Oslo. Det er et godt og viktig arbeid, men samfunnet vårt ville ha bedre bruk for dem innen det faget de er eksperter på.

Men nei-nei, de er jo utlendinger, sier steinhjertene.
Nå skjonner jo til og med jeg at vi må ha en politikk som begrenser innvandringen til landet vart. Men poenget i dag er at når folk først har fått bo hos oss, er det et ftyktelig overgrep å nekte dem rettigheter på linje med oss alle. Vi kan ikke unne oss at flinthjerter erobrer samfunn og nær-miljø.

Vennen min som stod der foran fremmede og nødlidende, han våga å foreta en hjertetransplantasjon der på trappa. Han fikk nåde til å bytte ut sitt eget flinthjerte med et hjerte av medfølelse. Og operasjonen medførte den jublende erfaring, at fremmedfrykt og rasehat, det er noe som varer akkurat så lenge - som du ikke kjenner noen innvandrer.

Og den erfaringen venter på enhver som står i ei dør og ser på en mørkhuda boligsøker, eller får inn en innvandrer til jobbintervju, eller overhodet kan hjelpe en innflytter.

Når du våger å være medmenneske, blekner fremmedfrykten,
forsvinner et steinhjerte, våkner gleden ved å være med i et fargerikt fellesskap.