Radioandakten i NRK onsdag 20. mars
Teksten er hentet fra Jer. 33, 14 - IS
Den som venter på noe godt, venter ofte forgjeves, sier kynikerne mellom oss, og sant å si har jeg opplevd det, jeg og.
Jeg var bare guttungen og lå på sykehus. Men på samme rom som jeg lå en mann som viste seg å drive kennel et sted langt nord i landet. Og på en eller annen måte kom han i skade for å love meg en valp, en collie-valp til og med.
Vel hjemme fra sykehuset var valpen det første jeg tenkte på hver morgen. I dag kom den nok! Jeg innvia alle og enhver i hemmeligheten, jeg skrøt for kameratene av collien som snart var min, jeg levde uke etter uke i forventningsfull spenning.
Og det som etter hvert alle omkring meg skjønte, det nekta jeg å innse. Men omsider kom erkjennelsens øyeblikk til meg også. Det gikk opp for meg at romkameraten nok aldri kom til å holde det han hadde lovt.
Jeg har for lengst tilgitt den arme mannen, som antagelig gav sitt løfte i medisintåke for aldri mer å komme det i hu. Men jeg lærte den bitre leksa at den som venter på noe godt fra mennesker, den venter faktisk ofte forgjeves.
Men det virkelig alvorlige med en sånn erkjennelse, det er at sånt kan farge tankene mine om Gud og åssen han er. For når vi så hører om Guds løfter, blir det lett til at vi møter også de løftene med skepsis.
Ta for eksempel Guds løfte om at Jesus skal komme igjen og skape en ny verden, uten smerte og urett. Men alt er jo ved det gamle. Dagsrevyen kaster hver dag den samme sinnssyke verden inn i stuene våre. Og mer eller mindre ubevisst innstiller vi oss på at Gud nok har glemt det han lovte.
Da er det viktig å holde klart for seg at Gud ikke er et menneske. Han er tvert om den som holder presidenter og aksjebørser, terrorister og mediegiganter i sin hule hånd. Og om himmel og jord forgår: Hans ord skal aldri forgå.
Derfor er bibelordet denne dagen et ord å glede og fryde seg over. Det er fra profeten Jeremia og lyder sånn:
Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg gav Israel og Juda.
I de dager, når den tid kommer, lar jeg en rettferdig spire vokse fram for Davids ætt. Han skal gjøre rett og rettferd i landet.
Ikke sant, vi venter og håper på en verden uten urett, uten hat og vold, - en verden der rettferdighet og godhet ikke møter motstand.
Men akkurat det kan du altså trygt belage deg på, du som tror på Jesus. Gud har ikke tenkt å skuffe dem som stoler på hans løfter.
Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.