LYD OG VIDEO

Hør andakten 1/3

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Mark. 6, 31.

Å TREKKE SEG TILBAKE

Retrett er et ord med en ny klang i språket vårt. Å gjøre retrett var i vanlig norsk språkbruk lenge noe defensivt. Det var det vi gjorde når vi ga opp en offensiv, eller noe en hær gjorde i krigen når den var på vikende front. Retrett er som ordet sier ”å trekke seg tilbake”.

Etter hvert har ordet retrett fått et nytt innhold. Stadig flere innen næringslivsbransjen gir nå mulighet for retretter, hvor de ansatte tas ut av det daglige jaget og plasseres på et beskyttet sted for å hente seg inn igjen, få påfyll, hvile og veiledning til å se de virkelige verdier i livet.

Det viser seg at kreativitet og effektivitet øker i takt med hensynet til retrett. Jo mer hektisk dagligliv, jo større behov for å gå avsides. Vi står bare ved begynnelsen av en utvikling som vil rope på mer retrett.

Innenfor kristenheten har denne form for retrett vært aktuell helt siden Jesus gikk på jorden. ”Kom med meg til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!” var hans oppfordring til disiplene. Der fant de seg selv, der ble deres tro sterkere og frimodigheten større når de vendte tilbake. Bitene falt på plass, perspektivene ble større.

Etter at klostrene lenge var nesten de eneste som førte denne tradisjonen videre, skyter nå stadig nye kristne retrettsteder i været. Oppfordringen fra Jesus kan ikke plasseres i bås lenger: ”Kom med meg til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvile litt!”

Flere og flere skjønner at det gjelder de fleste av oss. Menneskesønnen peker på et urbehov. Ikke bare for å gå avsides, men for å oppdage at vi som mennesker er elsket av Gud!

Det kan være tøft å stilne for det oppjagede mennesket. Det er lett å flykte fra seg selv ved stadig å ha noe nytt å gjøre. Dermed flykter vi også bort fra sentrum i andres liv. Aller mest flykter vi fra Gud. Vi kan løse det med å si at vi ikke tror på Ham.

Men vårt dypeste behov slutter ikke å lengte etter ham og etter helhet av den grunn.

I retrettens virkelighet møter vi oss selv i døra. På godt og vondt. Kanskje det er derfor vi prøver å unngå å være stille altfor lenge om gangen. Vi merker hvor mye vi er slaver av våre egne vrangforestillinger. Det er en nyttig oppdagelse for å komme videre. Men da behøver vi virkelig en som kan vise oss veien ut.

”Kom med MEG til et ensomt sted,” sier Jesus, ”hvor vi kan være alene! Jeg vil vise deg veien. Det er nemlig JEG som er veien, sannheten og livet!” Ikke et verdisystem, ikke en flott filosofi, bare han som bærer livets sårmerker i sine hender og samtidig er den Gud vi har gått ut ifra.

JEG trenger å lære dette om igjen og om igjen. Det hjelper ikke om jeg er prest aldri så mye. I livets uoversiktlige terreng trenger jeg av og til å gå avsides for å klare å se perspektivene og finne hjem til meg selv. Mest av alt trenger jeg å møte den personlige Gud som er den kjærlighet jeg dypest sett er avhengig av å møte for virkelig å kunne leve.

En ny helg står for døren. En helg for hvile og Gudstilnærming. Tilbudet gjelder for alle. Han er nærmere enn vår egen pust. Han lengter etter å vise oss sin kjærlighet. Denne merkelige Gud som er universets Skaper og Herre….
En retrett kan være døren tilbake til det virkelige livet…

Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.