LYD OG VIDEO

Hør andakten 27/2

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Åpenbaringen 12, 10-11.

ANKLAGEREN

Dårlig selvtillit er et utbredt fenomen i vår kultur. Jeg vil gjette på at det er flere som lider av det enn de som ikke gjør det. Godt hjulpet av Janteloven kjenner vi på utilstrekkeligheten, nederlagene og den dårlige samvittigheten som til stadighet vifter med halen og styrer våre gjerninger.

Vi holder sjelden mål med det vi gjør. Og det er en slitsom vei å streve seg fram etter, år ut og år inn.

Det er en som er en suveren medspiller langs denne veien. ”Anklageren” kaller Bibelen ham, både i det gamle og det nye testamentet. Helt til Bibelens siste bok opererer han, helt inn i den åpenbaring Johannes fikk om det som skal skje ved slutten av denne tids historie.

Dag og natt har anklageren inntil da sett det som sin oppgave å anklage oss innfor Gud, peke på at vi ikke holder mål, at vi ikke er Guds barn, at vi tilhører en annen.

Samtidig har han klart å få fotfeste i vår egen sjel og kropp for å ta fra oss selvtilliten. Han bruker alle midler som går an å ta i bruk, erfaringer vi har gjort gjennom en barndom, hendelser som møter oss i hverdagen, for ikke å snakke om der hvor vi virkelig gjør det som er galt og rammes av den sunne dårlige samvittighet.

For det er en hårfin balanse mellom disse samvittigheter. Han bruker den sunne og gjør den usunn. Den sunne som kunne hjelpe oss til å gjøre opp det vi har gjort feil, be om nåde både fra Gud og mennesker, omgjør han så ofte til den usunne dårlige samvittighet som vil holde oss fast, aldri gi oss fred og ta fra oss frimodigheten til å tro at Gud og mennesker fortsatt kan være glad i oss.

Det ligger befrielse i å avsløre metodene hans. Den dårlige selvtilliten han gir oss er hans varemerke. Gjennom den sprøyter han sin gift inn i oss, som er en løgn og et bedrag. Gud forteller oss noe helt annet. Han sier: ”Du er dyrebar i mine øyne. Jeg har tegnet deg i mine hender. Jeg elsker deg høyere enn mitt eget liv! Min nåde er nok for deg!”

Johannes får se i hulen på Patmos at en dag skal anklageren miste sin makt. Det blir litt av en seiersdag. Johannes forteller hva han fikk oppleve: ”Jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: ”Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.”

Han som hele veien prøver å ta fra oss seieren, kraften og vissheten om hvem vi er, hans makt er begrenset. Gud ønsker å gi oss selvtillit og frimodighet, fordi vi er skapt med hans bilde i oss til de fantastiske skapninger vi faktisk er.

Det er ikke en ring av tannpastaduft som kan gi meg en ekte selvtillit, det kan jeg bare få hos ham som har villet mitt liv fra skapelsen av! Hans livskraft er sterkere enn anklagerens dødskrefter. Hvem velger jeg å tro på? Han som tar fra meg selvtilliten eller han som gir meg den som en kjærlighetsgave?

Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.