LYD OG VIDEO

Hør andakten 26/2

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra 1. Kor. 4, 19-21.

DET STØRSTE MED KJÆRLIGHETEN

”Kjærligheten faller aldri bort!” Det er en underlig påstand. For mange kan den kjennes for drøy. Hvor mange er det ikke som har opplevd nettopp det motsatte, - at kjærligheten TOK slutt?

Når man har blitt skuffet tilstrekkelig mange ganger, er det vanskelig å vekke kjærligheten opp igjen, - ikke bare i et samliv, men blant venner, - mellom folkeslag, - ja til og med i møte med Gud.

Den kjærlighet som engang brant, kan det bare være en rykende veke igjen av. Det har gjort meg reddere, - jeg beskytter meg mer,- jeg barrikaderer meg, - og slipper verken Gud eller særlig mange andre inn på meg.

Slik kjenner jeg meg tryggere. Da har jeg full kontroll på mitt eget liv, tror jeg, og kan kanskje unngå å oppleve det uutholdelige en gang til: At kjærligheten faller vekk under føttene på meg.

Et sted bakenfor en slik beskyttelse finnes alltid en sorg, et stengsel som fratar meg den frihet jeg kanskje engang kjente på. Spørsmålet er: Er det å være desillusjonert det samme som å være realist?

Ikke i følge den gamle visdommen i Bibelens kjærlighetssang. Hardnakket påstår den fremdeles: Kjærligheten faller aldri bort!

Hva slags kjærlighet er det snakk om? Jo, den kjærlighet som all annen kjærlighet strømmer ut ifra. Kilden er intakt. Det finnes en brønn med et brønntau og ei bøtte.

Det sitter en på brønnkanten og venter på at den desillusjonerte skal våge seg nærmere. Han venter på den som har gitt opp drømmene sine, som har blitt skuffet nok ganger, og har valgt minste motstands vei og trodd at realismen er nærmest der.

Han tilbyr oss ekte vare. Den kjærlighet som aldri faller bort. Ved å drikke av denne kilden kan sår leges og tørst stilles. Der kan nytt liv skapes, og nye håp våge å reise seg.

Livet er og blir en gåte. Vi dør om kjærligheten blir borte. Når vi lures til å tro at den har forsvunnet, dør den gode livskraften i oss.

Ved hver avgrunn i oss finnes en brønnkant. Det kan virke langt ned og sort og skremmende å kikke ned i hullet. I dag inviteres du til å se at det faktisk sitter en på DIN avgrunns brønnkant, og tilbyr deg Sin kjærlighet.

Kjærligheten faller aldri bort, og kjærlighetens giver kommer aldri til å gi opp og fortelle deg det. I det øyeblikk du våger å la ham vise hva han snakker om, har et nyskapelsens under begynt å spire i ditt liv!

Hun fornemmet det hun som opplevde det ved Sykars brønn. Hun lot sin egen vannkrukke stå og sprang inn i byen og ropte: Kom og se, jeg har funnet en som har fortalt meg alt, - han skulle vel ikke være Messias?

Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her her.