Radioandakten i NRK mandag 28. januar
Teksten står i 2. Tim. 2, 8-13.
Det er mandag morgen – et tidspunkt med dårlig rykte. –
Det er blues-dagen framfor noen – ”mandag morra blues”.
Det er nok mange som føler dagen som tung – kanskje ikke minst nå i januar. Mørkt og trist. Helgas frikobling skal justeres inn mot arbeidsukas virkelighet.
Jeg vet ikke om Paulus skrev sitt andre brev til Timoteus på en mandags morgen. Han hadde det i alle fall verre enn de fleste av oss – uansett hvilken dag eller årstid det var.
Han satt i fengsel. Den gang dreide det seg ikke bare om frihetsberøvelse, men om brutal og fysisk maktbruk.
Han var bundet:
”Dette lider jeg for, ja, jeg er bundet som en forbryter” skriver han selv i den teksten som er satt opp for vår mandag..
Men det er ikke noen blues-stemning i brevet.
Paulus har en god dag. Ja, det kan nesten se ut som han trives i fengsel.
Grunnen er at selv om han er bundet, kan han drive med det som betyr alt for han: Dele Guds ord med andre. Og Ordet er ikke bundet.
Ordet som han kaller evangeliet. Det gode ordet.
Det gode budskapet: ”Husk på Jesus Kristus, som er stått opp fra de døde og er av Davids ætt Dette er mitt evangelium!”
I denne enkle setningen fanger Paulus inn hele sin nye virkelighet: historie, nåtid og framtid.
Jesus var en historisk person. Knyttet til en identifiserbar slekt. Død i en by vi fortsatt er opptatt av. Oppreist på den tredje dagen fra en grav vi tror vi kjenner lokaliseringen til.
En fantastisk begivenhet som Paulus ikke trodde på.
Ja, han motarbeidet av alle krefter de som satte ut rykter om oppstandelsen. Den passet ikke i hans virkelighetsbilde.
Inntil han selv en dag ble møtt ; ble fanget av lyset fra den oppstandne. Så sterk var denne opplevelsen og det nye nærværet av Jesus i hans liv at vi fortsatt leser det Paulus har skrevet – også en vintermørk mandags morgen på breddegrader Paulus ikke hadde anelse om eksisterte.
”For Guds ord er ikke bundet!” Det har gått fra folk til folk. Fra språk til språk. Fra kultur til kultur.
Fra generasjon til generasjon.
Det har frigjort og nyskapt menneskers liv. Tenk på blues’en. En stil og et tonespråk som har sin bakgrunn i den verste menneskelige fornedrelse, verre enn den Paulus opplevde i sitt fangehull.
Afrikanere revet opp fra sine skoger, sine stepper, sine kyster og stuet sammen i trange frakteskip - og tvunget til å arbeide i fremmed land. Sangen ble deres redning. Blues’en en del av deres identitet.
Vi vet ikke om Paulus hadde sangstemme. Men vi hører de samme tonene i budskapet som Paulus forkynte i sin celle – som det som holdt afrikanske slaver oppe:
”Husk på Jesus Kristus som er stått opp fra de døde”. Har vi en tung dag, hvor vi føler oss ”blue”, hvor vi føler mørket tungt rundt oss, så er det en påminnelse også for oss: ”Husk på Jesus Kristus, som er stått opp fra de døde!”