LYD OG VIDEO

Hør andakten 18/1.

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Alminnelig

Det finnes ikke mange ord som er så innholdsrike som dette ordet. Alminnelig har ingenting med kjedelig å gjøre. Det er det alminnelige livene våre handler om, og som er det vi dypest sett lengter etter.

Da jeg for noen uker var siden var sengeliggende noen dager, - var det ikke de ekstraordinære dagene jeg lengtet etter. Men jeg drømte om at dagene snarest mulig måtte bli alminnelige igjen.

Jeg gledet meg til de alminnelige dagene med de menneskene rundt meg som jeg trives med på alminnelige dager. En helt alminnelig hverdag. Kan det egentlig tenkes noe bedre?

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn en alminnelige dag , med alminnelige måltider og alminnelige samtaler med alminnelige mennesker. Det er de aller beste. Og jeg får ikke nok av dem.

En dag vet jeg at det jeg kommer til å savne aller mest ikke er de ekstraordinære dagene i livet, men de helt alminnelige gode dagene. Da kommer jeg til å spørre meg selv hvorfor jeg ikke satt mer pris på dem enn jeg gjorde. Det er om de alminnelige dagene det er sagt at ”inte visste jag att dom var selva livet”.

Det er oss alminnelige mennesker Gud bryr seg om. For det er alminnelige mennesker Han skapte, og det er oss alminnelige det er så flust av.

”Jeg tror på en hellig, allmenn kirke”, sier vi i den gamle trosbekjennelsen som alle kristne over hele jorden har felles som sitt trosgrunnlag. ”Jeg tror på en allmenn kirke, på en alminnelig kirke med alminnelige mennesker”.En alminnelig kirke som har sine feil og sin skrøpelighet.

Gud bryr seg på ingen måte spesielt om det perfekte eller det ualminnelige. Han bryr seg om oss alminnelige. Da Jesus vandret på jorden traff han alminnelige mennesker. De var verken bedre eller verre enn de fleste av oss.

Men de var ærlige og ekte og sanne mot livet og mot hverandre. De opplevde at Jesus ga dem en meningsfull himmel over deres alminnelige hverdagsliv.

Det var alminnelige mennesker med alminnelige yrker som Han valgte til å bli sine disipler. Markus forteller om utvelgelsen av dem når han sier: ”En gang han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas, som kastet not i sjøen; De var fiskere.

Jesus sa til dem: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!” Straks lot de garnene ligge og fulgte ham”. Da han kom litt lenger fram, så han jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes.

De satt i båten og bøtte garnene. Da kalte han dem, og de forlot sin far Sebebeus som satt igjen i båten med leiefolkene, og fulgte ham”.