LYD OG VIDEO

Hør andakten 14/1.

Hjelp | Mer lyd og video

I dag er vi allerede to uker inn i det nye året, og juleidyllen er definitivt over for denne gang.

Selvom noen synger at jula varer helt til påske, så regner jeg med at de fleste av oss nå har ryddet unna de aller siste julerestene. Om ikke før, så var nok denne helgen den aller siste med julepynt i stuene.

Noen ryddet julen unna i forrige uke som var 13.dag jul, mens andre har dratt den så langt ut som mulig og brukte gårsdagen som var 20. dag jul, til å sette julepynten i kasser før det skal hentes opp igjen om 11 måneder.

Og fordi det var 20.dag jul igår og dermed den siste etter-julsdagen, så vil jeg i denne andakten legge vekt på noen etter-juls tanker.

For på mange måter er det nå etter at juletiden og julefeiringen er over at julens innhold egentlig begynner. For nå skal fredsbudskapet settes ut i handling. Nå skal de fine ordene vise seg i praksis. Nå har glanspapiret falmet og hverdagen er skikkelig tilbake.

Det er nå, - i de vanlige hverdagene at vi skal leve ut og virkeliggjøre ordene som gjør sånt inntrykk på oss i de få juleukene.

Julehilsenen fra en prestekollega av meg fra Sør-Afrika gjorde sterkt inntrykk. Den minnet meg om viktigheten av at julen må føre til annet enn å bli pakket bort i en kasse som bare venter på neste år.

Den hadde et sterkt innhold om at det viktigste med julen er at den må få ringvirkninger i lang tid. I det tankevekkende julekortet skrev han følgende:

Når englesangen har stilnet,
Når stjernen er borte,
Når vismennene er hjemme igjen,
Når hyrdene er tilbake på marken,-
DA begynner julens virkelige arbeid
som er:

- å gå til de som er utenfor
- å mette de sultne
- å løslate fanger
- å gjenoppbygge landet
- å bringe fred blant folk
- og å skape god musikk i hjertene

”Se, dette er vår Gud”, står det i Jes.25.9,. ”Vi har ventet på ham, og han frelste oss; dette er Herren som vi satte vårt håp til. La oss derfor juble og glede oss over hans frelse”.

Vi er allerede midt i januar og julen er over for iår. Men ikke det fredshåpet som englene sang om. Det lever og er viktigere nå enn noengang i den verden vi lever i.

Julen og dens innhold burde begynne nå når den formelt er over. For håpet skulle være født så sterkt i oss og blant oss at vi sprer det og blir håpstegn både i nærmiljøet og i den verden hvor vi alle lever og som trenger mennesker som vil leve ut bønnen som Frans av Assisi lærte oss; ”Herre, gjør meg til et redskap for din fred”.