LYD OG VIDEO

Hør andakten 11/1

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Rom. 12, 9-14.

Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i ånden, tjen Herren!

Dette er det Paulus som har skrevet og han vil oss så vel. Og vi strekker oss alle sammen og kjenner at dette vil vi så gjerne få til. Dette med kjærligheten. Som tar den slappe motløsheten fra oss. Tenk om vi klarte å elske oss modige og brennende. Tenk om vi klarte å se på verden med Guds øyne. Det hadde vært så utrolig bra.

Vi går mot tyvendedag jul. Da er det definitivt slutt på jula. I løpet av denne uka mellom trettende og tyvende-dags jul er de fleste tilbake i hverdagene og selv juletrefestene har snart gitt seg nå. Glitteret er pakka ned og stjernen er tilbake i julepyntesken.

Men hvordan tar vi vare på lyset og varmen fra julefeiringa? Sånn at det varer. Vi må i alle fall klare å huske hva vi fikk.

De tre vise menn fant det de lette etter i jula. De holdt riktignok på å rote seg bort på veien til Bethlehem. Det var jo deres besøk hos Herodes som gjorde det lille Jesusbarnet til flyktning i Egypt. Men før den engstelige makten fikk satt sine onde planer ut i livet, fant de tre vise menn fram til stallen. Og der ga de bort sine gaver. Sine rikdomstegn ga de til Jesusbarnet. Gull, røkelse og myrra.

Så forlot de stallen og barnet for å reise hjem til sine hverdager. Men i en drøm, forteller Matteus, ble de varslet om at de ikke skulle gå innom Herodes, sånn som de hadde avtalt på forhånd. Så de tok en annen vei hjem. Deres vei gikk ikke tilbake til analysene og strategiene hos Herodes, men hjem..

For det var dit De tre vise menn skulle. Stjernen fulgte dem sikkert ikke hjem igjen. Men vi vet ikke mer enn dette, at de skulle hjem. Vi veit ikke mer enn at de dro tilbake til hverdagene da jula var over. Med seg hjem hadde de nok et helt annet bilde av Gud enn de hadde da de kom.

De hadde leita etter Guds storhet og funnet et barn og en fattig, avvist familie. Der, i stallen, gjenkjente de Skaperen. De hadde stolt på det lyset som førte dem dit og skjønte at det store var i dette lille da de kom fram.

Dén erfaringen tror jeg de tok med seg hjem. Dette Guds lys som gjorde at de fikk se med Guds øyne hvor Gud er. Fikk se hele skaperverket på nytt. Kjærlighetens kilde var i stallen. Den tok de med seg hjem.

Jeg ser for meg tre lykkelige nysgjerrige vise menn på vei tilbake til hverdagene. Med nytt blikk på det som var rundt dem. Med en ny kjærlighet og et nytt mot.

Det ønsker jeg også å ha med meg fra julefortellingen og juledagene. En ny kjærlighet og et nytt mot. Jeg trenger Guds kjærlighet for å se verden rundt meg med Guds øyne. Og jeg trenger det mot bare Gud kan skape for å ikke falle inn i motløsheten av de utfordringene Paulus gir og som jeg så gjerne vil klare å leve hverdagene mine i;

Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det god. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i ånden, tjen Herren!