LYD OG VIDEO

Hør andakten 8/1

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Matt. 4..12-17

Bare den som vet hva mørket er, kjenner igjen lyset. En eller annen har sagt dette og jeg vet at det er sant. Ingen gleder seg så sterkt over at sola snur, som dem som kjenner mørketida. Lyset er viktig for oss. Vi klarer oss ikke uten. Om natta minner stjernene oss om at det finnes noe annet enn bare denne natta. Jorda triller oss mot soloppgangen, og vi veit at det finnes lys et annet sted.

De vise menn fra østerland lot stjernelyset lede seg. Det er lettere å se stjernene om natta , så jeg har alltid tenkt at de red eller vandret om nettene. I mørket, med stjernelyset foran seg. De visste ikke hva dagen ville bringe dem, men de visste at de ville dit lyset var. Disse modige nattevandrere.

På sin vandring må de vise menn av og til ha mistet stjernen av syne. I alle fall forteller Matteus at de begynner å spørre seg for, de nesten går seg vill i maktens og teologiens korridorer i Jerusalem. Det er vanskeligere å se stjerner i byene, kanskje det er derfor de oppsøker Herodes for å finne fram.

Eller kanskje de tenker at store ting bare skjer der de store og viktige menneskene er …? Sånn kan det jo gå når sannhetens lys forsvinner et øyeblikk. Det veit vi kan skje den beste dét …

Men Herodes blir redd. Han er en av historiens store mørkemenn. Mange guttebarn mistet livet fordi Herodes ikke maktet å se klart. Han må ha følt seg voldsomt trua av de vise menns fortelling om lyset. De har fortalt ham om et lys han ikke selv kan slå av og på. De har fortalt ham om at den konge Gud har ønsket for sitt folk nå er født. De har fortalt ham at verdens lys har et sted.

Og Herodes kaller sammen alle dem som eier kunnskapen i landet og ber dem om hjelp. De kjenner sine hellige tekster og vet at den konge Gud ønsket for menneskene, skulle bli født i Betlehem. Det hadde i alle fall profetene sagt. De vise menn drar til Betlehem. Men de lar stjernen lede seg dit. De trenger fortsatt himmelens lys for å finne veien.

I Betlehem finner de det de leter etter. Et lite barn. I dyras matfat. Så langt unna maktstrategier og tolkning av hellige tekster det går an å komme. Et lite barn som bare er. Fordi det er født og fordi det er elsket - av Skaperen og av dem som er i nærheten. Der stanser lyset. I denne stallen der ikke Herode sin makt kan bestemme om lyset skal være på eller ikke. Der er lyset og der er barnet.

Jesu liv skaper mye røre i det hellige land. Alle fortellingene om lys og mørke, om høy og lav, om makt og avmakt, må tenkes om igjen. Jesus har makt og han bruker den til å skape ny visdom der han er og hos dem han møter. Jeg tenker at det går et lys opp for mange av dem han treffer. – Og dem han bruker tid på, er dem som er utenfor, som sitter i mørket, enten det er i ensomhetens mørke, i fengselet, som Johannes gjorde, eller det er i sykdommens smertemørke. Der er Jesus. Der er Gud tilstede. Der er verdens lys.

Når Matteus skal fortelle at Jesus fikk vite at døperen Johannes var kastet i fengsel, minner han også om det profeten Jesaja hadde sagt; nemlig at Det folk som vandrer i mørket har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp. Fra den tid, forteller Matteus, begynte Jesus å forkynne; ”Vend om, for himmelriket er nær!”