Radioandakten i NRK torsdag 3. januar
Teksten er hentet fra 2. 4, 6 - 8.
Som barn lekte vi iblant "Pol'ti og røvere" i skolegården. Jeg husker ikke lenger detaljene når det gjelder reglene i leken, men selve prinsippet ligger i lekens navn. Det var to lag. "Pol'ti" var de gode. "Røverne" var de onde. Det var liksom så greit.
Men av og til hadde vi en lærervikar i klassen. Til daglig var han ordentlig "pol'ti" og han fortalte oss en gang at virkeligheten nok var litt mer komplisert enn som så. Røvere var ikke nødvendigvis onde. "Noen er kanskje bare ulykkelige," sa han.
Men det verste var at det var ikke alle som kalte seg politi som var bare gode. "Noen er ugreie, kanskje fordi de også er ulykkelige." Sa vikaren vår og ødela skolegårdens verdensbilde for oss.
Men når fanatikere med en tankegang sprøere enn kjeks påberoper seg å "stri den gode strid" – det er nemlig dagens andaktsord – da blir det ikke enkelt å tenke klare tanker. Og jeg synes andaktsordet om å stri den gode strid gir god grunn til å si noe om fanatisme, for fanatikere strir aldri den såkalte gode strid.
Enten fanatikerne kaller seg kristne, muslimer eller hinduer – eller vi snakker om politisk fanatisme – er det aldri den gode strid som utkjempes. Fanatisme høster alltid død og elendighet.
Den gode strid er noe ganske annet. Sann fromhet er aldri fanatisk. Den gode strid... gode mennesker... Finnes det gode menneske? Jeg stiller ikke spørsmålet fra en teologisk synsvinkel; teologi er usunt på denne tiden av døgnet. Jeg mener: fra et alminnelig, menneskelig synspunkt – finnes det gode menneske?
Ja, det gode menneske finnes. Det fins mange gode mennesker rundt i verden; jeg har i hvert fall truffet noen som ved sitt liv og ferd har gitt meg et glimt av himmel – noen av dem har ikke engang regnet seg som aktivt troende, skjønt hvem vet når det kommer til stykket.
Gode mennesker som strir den gode strid hvor fanatisme og retthaveri er fraværende. Folk som ganske enkelt er snille...
"Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen," skriver Paulus i 2. Tim. 4. Ordene er elsket av mange – og sitert utallige ganger opp igjennom årene i utallige sammenhenger.
Det gode menneske – den gode strid. Jo: Jeg skulle gjerne høre med blant de gode mennesker. Jeg skulle gjerne "stri den gode strid". Jeg har faktisk lyst til å være snill. Tenk om dette året kunne bli et godhetens år, et år for snille mennesker! for hjertevarme og nærhet både i familier, nabolag og internasjonalt...
Er det mulig? Jeg vet ikke. Men det går an å håpe. Det går an å ty til Gud. Det går an å åpne livet for Jesus, han som engang sa at "et godt menneske bærer gode ting fram fra sitt gode forråd". Og det gode forråd jeg har, er rett og slett Guds godhet og nåde – Hans kjærlighet som tilgir og gjenoppretter, som gir nytt liv og håp.