LYD OG VIDEO

Hør andakten 2/1

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Romerbrevet 15, 1-6.

Det er det nye årets første hverdag og jeg orker ikke sitte her og moralisere og komme med kloke tanker om fred og forsoning og nestekjærlighet og omtanke.

Jeg tror ikke jeg har frimodighet til det etter en høst i terrorens tegn hvor mangt og mye av mine tillærte teologiske og moralske reaksjoner måtte vike plassen for ganske skremmende grunnreflekser.

Jeg tror ikke jeg har frimodighet til det etter en sommer og høst for mitt eget vedkommende som også har vært preget av uro og ressurstappende konflikter med instanser som har fått meg til å føle meg som en Don Quijote i kamp mot vindmøller.

Både høstens verdenssituasjon og egen hjemmefront har vært ganske avslørende for meg, kristelige menneske: Tanken på hevn og gjengjeldelse har ligget veldig langt framme i pannebrasken.

Så har jeg fått et ord fra Bibelen i fanget på årets første hverdag, en tekst som er "gefundenes Fressen" for alle selvrettferdige fingerpekere og synsere på andres vegne. Det er Paulus som skriver i Romerbrevet:

Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv. Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp.

Jeg orker ikke løfte formanende pekefingre ved begynnelsen til et nytt år og si "Nå skal du høre her!" Jeg har ikke lyst til å bli møtt med Bibelens påminnelse om at jeg er sterk og derfor skal bære svakhetene hos dem som er svake. "Jeg skal ikke tenke på meg selv," sier Bibelen, "jeg skal tenke på min neste og gjøre det som er til beste for min neste."

Jeg orker ikke høre flere billige utbrudd om at terrorister og kjeltringer også er min neste. Slikt er lett å si fra en prekestol eller rope høyt om i demonstrasjonstog. Men livet er annerledes og mye mer kronglete enn som så. Høsten har tatt fra meg fromhetens frimodighet. Jeg er egentlig sterkt fristet til å trekke fram den utslitte floskelen om at "Alle tenker på seg, det er ingen som tenker på meg"...

Kanskje jeg skal prøve å møte formaningen til Paulus på en annen måte. Hver og en av oss skal tenke på sin neste – kanskje jeg skal oppfatte ordene som en beskrivelse av det livet og den hverdagen jeg lengter etter: et sted der vi alle bygger hverandre opp, gjør det som er til gjensidig beste, der vi tenker på hverandre, der vi både gir og får.

Fullt ut vil vi ikke oppleve dette før i evigheten. Men i mellomtiden kan vi ty til Gud slik han viser seg i Jesus. "Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å være," sier Jesus. Det er som om Jesus selv står der og ber oss gi ham alle våre hevntanker. "Fortell meg om det!" sier Jesus til oss, "fortell meg om alt dere har å bære på og jeg skal gi dere hvile."

Tradisjonelt kalles dette syndsbekjennelse. Jesus kaller det faktisk for hvile. Hvile for sjelen...